Rovviltavvisende gjerde fungerte ikke da ulv drepte sauer på hjemmebeite i Åmot kommune.
Inger Lise Velten opplevde et alvorlig ulveangrep på sitt hjemmebeite i Slemdalen i Åmot kommune. I løpet av to dager, fra 31. juli til 1. august, ble 14 av hennes sauer drept eller skadet av ulv. Dyrene gikk på et inngjerdet beite med fem strømtråder som skulle holde rovdyr unna.
Velten tok kontakt med Statsforvalteren 2. august og ba om tillatelse til å felle ulven som hadde forårsaket skadene. Hun fikk muntlig avslag samme dag, og har nå fått den skriftlige begrunnelsen.
Totalt hadde 47 sauer gått på beitet siden 1. juli. Området består av skog, myr og gammel slåttemark. Statens naturoppsyn dokumenterte angrepene, og 3. august ble det tatt bilde av en ulv på viltkamera inne på samme beiteområde hvor skadene oppsto.
Ligger i ulvesone med høyere terskel
Beiteområdet ligger innenfor forvaltningsområdet for ulv i Hedmark, hvor det skal være en høyere terskel for å tillate felling enn i beiteprioriterte områder. Statsforvalteren peker på at området også er definert som forvaltningsområde for jerv og bjørn.
I rovviltprioriterte områder må beitebruket tilpasses rovviltforekomsten ved å holde dyr på inngjerdet område. Statsforvalteren mener det skal være mulig å drive med beitedyr også i slike områder, men med nødvendige tilpasninger.
Rovviltnemndene har vedtatt en kvote for betinget skadefelling av ulv på inntil 10 dyr, og det gjenstår seks dyr på denne kvoten.
Krever vurdering av forebyggende tiltak
Statsforvalteren vurderer skadeomfanget som betydelig og erkjenner at det er et stort potensial for nye skader. Dyrene er nå flyttet til et annet beite med strømførende gjerde, men det er usikkert hvor stor sannsynligheten er for nye angrep.
Gjerdet som var satt opp var ikke bygget etter den nyeste standarden for rovviltavvisende gjerder, men hadde likevel en rovviltavvisende effekt. Beitebruker har fått tilskudd til ekstraordinært tilsyn med beitedyra som et akutt tiltak.
Statsforvalteren mener det er mulig å iverksette andre tiltak enn felling for å forebygge ytterligere skader. Blant disse er forsterkning av eksisterende gjerder og bruk av flaggline på yttersiden av gjerdet.
Risiko for å felle foreldredyr
Et viktig argument mot felling er at skadene har oppstått innenfor ulvesona hvor det må forventes etableringer av ulverevir. Felling av reviretablerte ulver vil i større grad påvirke mulighetene for å nå bestandsmålet.
I revirområder hvor det er født valpekull i vår, vil det også være risiko for å felle foreldreindivid før valpene er store nok til å klare seg selv. Skadene har ikke oppstått innenfor grensene til noen av ulverevirene som ble påvist gjennom siste registreringssesong.
Statens naturoppsyn har tatt salivprøver som er sendt til DNA-analyse, men prøvene er foreløpig ikke analysert. Statsforvalteren kjenner derfor ikke genetisk status for ulven som forårsaket skadene.
Kan vurdere saken på nytt
Statsforvalteren konkluderer med at vilkårene for å tillate felling av ulven ikke er oppfylt slik situasjonen er nå. Avslaget bygger på prinsippet om geografisk differensiert forvaltning og vurderingen av at det finnes andre forebyggende tiltak.
Dersom det kommer ny relevant informasjon, kan Statsforvalteren vurdere saken på nytt. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker.