Fauna.no Velg abonnement

Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tror de har funnet årsaken til at folk finner stadig færre blåskjell i sjøen i Sør-Norge.

Fiskeribladet refererer en pressemelding fra NINA, og viser til at en fersk studie er med på å forklare hvorfor det er så vanskelig å finne blåskjell.

– – I andre land er det påvist hvordan byttedyr øker i forekomst og endrer økosystemet når antall rovfisk minker etter for eksempel overfiske. I våre kystfarvann er ikke dette særlig studert, men etter at torsken nærmest er forsvunnet fra Sør-Norge forventes en økning blant torskens byttedyr som leppefisk og krabbe. For oss har det derfor vært viktig å studere hvilken påvirkning disse små rovdyrene har på hele økosystemet, forklarer seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (Niva), Hartvig Christie,  i en pressemelding.

Ved å bruke kunstige tidevannsbasseng har forskerne klart å forstå hvordan rovdyr på mellomnivå påvirker økosystemet i sjøen. Forskningen viste at arter som strandkrabbe og bergnebb spiste i seg blåskjellene, i fravær av torsk – som nesten har forsvunnet fra Sør-Norge. Under testingen var blåskjellene borte i løpet av noen timer. Da de gjentok eksperimentet uten rovdyrene, overlevde de fleste blåskjellene.

Velg abonnement

– Selv om disse resultatene ikke utelukker andre årsaker til kollapsen i blåskjellbestanden, viser de at leppefisk og strandkrabber raskt og effektivt fjerner all blåskjellyngel slik at blåskjellene ikke rekker å vokse opp. Skjellene ble raskt angrepet og spist selv om bassengene rommer rikelig med andre byttedyr som snegl, børstemark, tanglopper og andre små krepsdyr, uttaler seniorforsker i NIVA og medforfatter av overnevnte publikasjon, Eli Rinde, i pressemeldingen.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Velg abonnement
Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!