Norge møter dramatiske klimaendringer mot slutten av århundret hvis utslippene fortsetter å stige. En ny sjokkartet rapport viser at temperaturen kan øke med 3,4 grader, og at kraftig styrtregn blir normen framover.
Mer regn, høyere temperaturer og flere naturkatastrofer. En ny rapport skisserer hvordan landskapet og hverdagen vår vil endres innen århundrets slutt.
En ny rapport fra Norsk Klimaservicesenter på bestilling fra Miljødirektoratet gir et oppdatert bilde av hvordan klimaet i Norge vil utvikle seg de kommende tiårene. Rapporten erstatter en tidligere utgave fra 2015 og gir detaljert informasjon om en rekke indikatorer og naturfarer, som nedbør, flom og skred.
– Klimatilpassing er ikke bare ansvaret til styresmaktene. Vi har et ansvarsprinsipp som betyr at alle i samfunnet, fra offentlige aktører til bedrifter og privatpersoner, har et ansvar for å tilpasse seg et klima i endring. Derfor er det avgjørende med oppdatert og felles kunnskap om hvordan klimaet i Norge vil endre seg framover. Dette bidrar Klima i Norge-rapporten til, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Klimaendringene forsterkes framover
Klima i Norge-rapporten blir et viktig kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med å planlegge for framtiden. Temperaturen kan stige med 3,4 grader fram mot 2100, dersom klimagassutslippene fortsetter å øke. Temperaturøkningen blir størst i nord.
Det vil komme oftere og kraftigere styrtregn. Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke, vil vi få større middelflom og 200-årsflom i nesten alle deler av landet mot slutten av århundret.
Det blir flere jord- og flomskred i forbindelse med flere og mer intense nedbørepisoder med styrtregn.
Verktøy for kommuner og fylker
Klima i Norge-rapporten danner grunnlaget for flere analyser som blir brukt av aktører på lokalt og regionalt nivå, som kommuner og fylkeskommuner.
De fylkesvise klimaprofilene, som inneholder klimaframskrivinger fordelt på fylke, blir nå oppdatert med ny kunnskap fra rapporten.
Norsk klimaservicesenter jobber samtidig med en nedskalering til kommunenivå for å gi kommuner et enda bedre verktøy for å planlegge for framtiden. Disse tallene kommer senere.
Sammen med de fylkesvise klimaprofilene og kommunetallene som kommer, gir rapporten et oppdatert kunnskapsgrunnlag som skal legges til grunn blant annet i lokal og regional planlegging.
Viktig for risiko- og sårbarhetsanalyser
Kunnskapen vil også være viktig for å lage klimarisiko- og sårbarhetsanalyser, enten det er i kommuner, fylkeskommuner, i staten eller i næringslivet.
Miljødirektoratet leder arbeidet med en analyse som skal hjelpe oss å forstå hvordan samfunnet og naturen er sårbart i møte med klimaendringene.
