Torvforbud får ikke effekt før om lenge

Regjeringens forslag om forbud mot nye torvuttak har både styrker og svakheter når det gjelder klimaeffekt. La oss se nærmere på om regjeringen faktisk har dekning for påstandene sine.

LEDER

Regjeringen hevder at forbudet mot nye torvuttak vil føre til reduserte klimagassutslipp på sikt. Dette stemmer delvis, men det er viktige begrensninger:

Klimagassutslippene fra dagens torvuttak var i 2022 beregnet til ca. 83 500 tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende årsutslippene fra 58 000 nyere bensinbiler1. Dette er betydelige utslipp som forbudet kan hindre fra å øke ytterligere.

Men forbudet gjelder kun nye uttak, mens eksisterende torvuttak får unntak og kan fortsette driften så lenge de er drivverdige. Dette betyr at de nåværende utslippene vil fortsette i mange år framover.

Begrensninger ved forbudet

Det er flere forhold som svekker den umiddelbare klimaeffekten:

1. Eksisterende uttak fortsetter: Dagens torvuttak kan ifølge beregninger fortsette driften i gjennomsnitt i ca. 15 år til. Dette betyr at utslippene vil fortsette i lang tid framover.
2. Regulerte områder unntatt: Forbudet skal ikke gjelde områder som allerede er regulert til torvuttak, noe som omfatter over 5 km² myr. Dette betyr at nye uttak faktisk kan åpnes i disse områdene.
3. Import kan øke: Uten tiltak for å begrense import av torv, kan forbudet føre til økt import fra andre land, noe som flytter miljøproblemene til andre steder.

Faglige innvendinger

Seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er kritisk til forbudet. Han mener det foreløpig ikke finnes fullgode alternativer til torvbasert jord, og frykter at forbudet vil føre til økt import av torv eller mindre miljøvennlige alternativer som kokosfiber.

Positive aspekter

Til tross for begrensningene, har forbudet flere positive sider:

1. Hindrer ytterligere ødeleggelse: Forbudet vil stoppe nye inngrep i myrområder, som er viktige for både karbonlagring og naturmangfold.
2. Langsiktig klimaeffekt: På lengre sikt vil forbudet føre til reduserte utslipp når eksisterende uttak avsluttes1.
3. Beskyttelse av truet naturtype: Torvuttak i Norge skjer hovedsakelig på høymyrer, en naturtype som er truet i Norge og resten av Europa.
4. Stimulerer til alternativer: Regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å opprette en arbeidsgruppe som skal bidra til overgang til torvfrie produkter1. Felleskjøpet og Hageland rapporterer allerede om betydelig økning i salget av torvfrie produkter.

Konklusjon

Regjeringen har delvis dekning for påstanden om at forbudet vil redusere klimagassutslipp, men effekten vil være begrenset på kort sikt siden eksisterende uttak kan fortsette i mange år framover. Den fulle klimaeffekten vil først komme på lengre sikt når eksisterende uttak avsluttes.

BirdLife Norge mener at forbudet har for mange smutthull og at aktiviteten burde stanses så raskt som mulig for å oppnå større klimaeffekt. De påpeker også at ødelagte myrer bør restaureres for å gjenopprette naturverdier og økosystemtjenester.

Forbudet er likevel et skritt i riktig retning for å beskytte myrområder og redusere klimagassutslipp på lang sikt, selv om den umiddelbare effekten er begrenset.