Klima- og miljødepartementet gikk seirende ut av søksmålet som reindriftutøverne Aslat Niilas Smuk og Ante Erik Smuk fremmet i Borgarting lagmannsrett.
Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i en sak som har vakt oppmerksomhet i reindriftsmiljøet. Saken gjelder gyldigheten av vedtak truffet av Miljødirektoratet om avkorting av erstatning for tap av tamrein til rovvilt for driftsåret 2019/2020.
Reindriftsutøverne Ante Erik Smuk og Aslat Niilas Smuk, som driver to siidaandeler i reinbeitedistrikt 6 Várjjatnjárga i Øst-Finnmark, har ikke fått medhold i sin anke til Borgarting lagmannsrett. De anket en dom fra Oslo tingrett som frifant Staten ved Klima- og miljødepartementet og avviste kravet om full erstatning for tap av rein til rovvilt. Lagmannsretten har nå bekreftet tingrettens dom og opprettholdt Miljødirektoratets vedtak om avkorting av erstatningen.
Bakgrunn for saken
Saken har sitt utspring i vanskelige beiteforhold i Nord-Norge, spesielt i vintersesongene 2018 til 2019 og 2019 til 2020, som var preget av store snømengder og hardpakket snø som gjorde beitet utilgjengelig for reinen. Reindriftsutøverne i distrikt 6, hvor Smuk-brødrene hører hjemme, ble rammet av disse forholdene og regionen ble definert som beitekriseområde i mars 2020.
Fylkesmannen i Troms og Finnmark gjennomførte befaringer etter henvendelser fra et nabodistrikt og konstaterte at rein fra distrikt 6 beitet ulovlig i distrikt 4/5B. Dette førte til forhåndsvarsel og pålegg om utdriving av reinen, samt vedtak om tvangsmulkt. Reindriftsstyret og Landbruksdirektoratet opprettholdt vedtakene etter klage.
I november 2020 avslo fylkesmannen, nå statsforvalteren, krav om erstatning for udokumentert tap, og viste til brudd på reindriftsloven som grunnlag for avkortning etter erstatningsforskriften. Miljødirektoratet opprettholdt statsforvalterens vedtak i juli 2021, og etter en ny vurdering i juni 2022 ble vedtakene ikke omgjort.
Ankeforhandling og dom
Ankeforhandlingen ble holdt i oktober 2023, hvor partene møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaringer. Det ble avhørt åtte vitner. Smuk-brødrene anførte at Miljødirektoratets avgjørelser om avkorting var ugyldige og at de hadde krav på full erstatning etter naturmangfoldloven § 19. De argumenterte for at det ikke var rettslig grunnlag for avkortning og at statens fortolkning av tamreinforskriften var i strid med klarhets- og legalitetsprinsippet, samt Grunnloven § 98.
Staten på sin side forsvarte vedtakene og anførte at de hadde hjemmel i tamreinforskriften, og at avkortingen var gyldig. Staten argumenterte for at det ikke var nødvendig å påvise konkret økte tap eller risiko for økte tap, og at det ikke forelå diskriminerende forskjellsbehandling i strid med Grunnloven.
Lagmannsretten konkluderte med at Miljødirektoratets avgjørelser var gyldige og at det var grunnlag for avkorting. Retten fant at tamreinforskriften ga hjemmel for avkortning og at det ikke var krav til konkret årsakssammenheng mellom brudd på reindriftsloven og tap av rein.
Videre ble det slått fast at det ikke forelå diskriminering av reindriftsnæringen sammenlignet med husdyrnæringen. Smuk-brødrene ble ikke tilkjent sakskostnader.