Senterpartiet åpner for å søke støtte fra de borgerlige partiene for å få felt flere ulv, og løfter dermed ulvepolitikken opp som et mulig nytt skille i norsk rikspolitikk. Utspillet kommer samtidig som lisensfellingen trappes opp, og det reiser både rettslige, naturfaglige og distriktspolitiske spørsmål.
Senterpartiet signaliserer at partiet kan gå til høyresiden dersom partier på venstresiden ønsker å følge anbefalingene fra Bernkonvensjonens stående komité og begrense ulvefelling mer enn i dag. Nestleder og stortingsrepresentant Maren Grøthe peker på at Sp nå har en nøkkelposisjon på Stortinget, og at denne posisjonen vil brukes til å få en mer restriktiv rovdyrpolitikk med flere uttak av ulv. Dette har en rekke medier skrevet om.
Grøthe sier at det er «uaktuelt» at beslutninger i Bern-konvensjonssystemet skal endre den norske modellen der lokalt folkevalgte organer og nasjonale politiske vedtak legger rammene for rovviltforvaltningen. Sp varsler at dersom venstresiden legger seg på en mer verneorientert linje, vil partiet aktivt søke flertall sammen med Høyre, Frp og eventuelt andre borgerlige partier for å øke fellingsnivået.
Bernkonvensjonen og norsk ulveforvaltning
Norge har fått kritikk i Bernkonvensjonens stående komité etter at NOAH klaget Norge inn for brudd på konvensjonen, som skal sikre vern av europeisk fauna, særlig truede arter som ulv. Konvensjonen er innarbeidet i norsk rett, og legger føringer for hvor omfattende felling kan være før det strider mot internasjonale forpliktelser.
Norske myndigheter fastholder samtidig at den norske ulveforvaltningen er i tråd med Bernkonvensjonen, og viser til at de rettslige rammene er avklart gjennom flere dommer i norske domstoler. Regjeringen har nylig understreket at lisensfelling skjer innenfor naturmangfoldloven, rovviltforliket i Stortinget og avtalen med Sverige om genetisk viktige individer.
Dagens kvoter og rettslig praksis
For lisensfellingssesongen 2025–2026 har rovviltnemndene og Klima- og miljødepartementet åpnet for felling av totalt 27 ulver utenfor ulvesonen, med oppstart 1. desember 2025. Av dette utgjør 12 ulver kvoten i region 4 og 5 (tidligere Hedmark og Akershus/Oslo/Østfold/Buskerud), mens det i region 3 (tidligere Oppland) er vedtatt kvoter på fem dyr, og i Trøndelag/Møre og Romsdal (region 6) en kvote på tre ulver.
Innenfor ulvesonen ble det vinteren 2025 åpnet for lisensfelling i flere revir, etter at Oslo tingrett slo fast at det ikke var grunnlag for å stanse jakten i påvente av rettslig prøving. Domstolene har de siste årene lagt til grunn at lisensfelling både innenfor og utenfor ulvesonen kan være lovlig når den skjer for å redusere skade på beitedyr, begrense konflikt og samtidig sikre at bestandsmålene oppfylles.
Sp mellom distriktsprofil og regjeringssamarbeid
Ulvepolitikken har lenge vært et kjernevåpen i Senterpartiets profil som parti for beitenæringer og distrikter, og dagens bestandsmål for ulv er et resultat av tidligere rovviltforlik i Stortinget der Sp spilte en sentral rolle. Nå bruker partiet sin posisjon til å presse fram en mer omfattende felling enn det deler av venstresiden og miljøbevegelsen ønsker, ved å true med å sikre flertall sammen med borgerlige partier.
Utspillet kan skape spenninger både i eksisterende samarbeidskonstellasjoner og i eventuell regjeringsdannelse etter neste valg, fordi ulvepolitikken skjærer på tvers av tradisjonelle blokkgrenser. For Sp handler konflikten i stor grad om å vise velgerne i ulvesonen og tilgrensende beiteområder at partiet er villig til å bruke all tilgjengelig politisk kapital for å redusere antall ulv.
Strid om naturmangfold, rettssikkerhet og lokaldemokrati
Natur- og dyrevernorganisasjoner peker på at ulven fortsatt er en truet art i Skandinavia, og at høye lisensfellingskvoter kan svekke den langsiktige overlevelsen og den genetiske variasjonen i bestanden. De viser til Bernkomiteens anbefalinger og til klagesaker der det argumenteres for at norske kvoter ligger farlig nær grensen for hva som kan anses som lovlig etter internasjonal rett, noe som blant annet går fram av klager.
På den andre siden fremhever Sp og store deler av beitenæringen behovet for raskere skadefelling, lavere antall ynglinger og en tydelig geografisk avgrenset ulvesone for å sikre beitedyr, lokalsamfunn og næringsgrunnlag i store utmarksområder. Konflikten handler dermed om mer enn antall felte ulver; den berører grunnleggende spørsmål om balansen mellom internasjonale miljøforpliktelser, nasjonal suverenitet, lokaldemokrati og rettssikkerhet for både grunneiere, dyreholdere og naturen selv.
