Norsk Sau og Geit (NSG) framstiller rovdyr som det dominerende problemet de nevner for saue- og geitenæringen i sin pressemelding publisert via NTB, men dette gir et ensidig bilde som utelater det større tapet fra andre årsaker.
LEDER
De nye NIBIO-tallene viser at fredet rovvilt rammer 87 prosent av beitelagene og står for rundt 40 prosent av tapene, men totalt dør årlig ca. 100 000 sau og lam i utmarka – hvorav mer enn 80 prosent skyldes sykdom, ulykker, vær, giftige planter eller lignende. Dette tar ikke småbøndene hensyn til overhodet. Og dette er en langsiktig strategi som landbruket ofte følger, sammen med Senterpartiet, der mantraet er at rovdyr et problemet.
At mer enn 80.000 småfe hvert år forsvinner uten at det påpekes av dyreeierne offentlig, er rett og slett ensidig propaganda. Enkelte vil si at det er et gigantisk dyreplageri, der til og med Mattilsynet godtar 5 prosent som «normaltap». Ingen husdyr bør dø i marka, det må småbøndene nå ta ansvaret for.
Ensidig fremstilling
NSG peker riktig nok på løshunder og jernbane som andre trusler, men underkommuniserer at rovdyr kun utgjør en mindre del av det totale tapet på over 100 000 dyr årlig. Ved å toppe «problemlisten» med rovdyr, unnlater de å nevne at kun 17.000 erstattes for rovdyrtap, mens resten – over 80 000 – går tapt på grunn av årsaker som ikke er knyttet til rovdyr. Dette skaper et misvisende inntrykk av rovdyr som «største enkeltproblem» i absolutt forstand, mens det totale bildet viser rovdyr som én av flere faktorer. Dette underkommuniseres av NSG i stort monn.
Fakta om totaltap
NIBIOs beitestatistikk bekrefter at tapsprosenten ligger på 5–5,5 prosent av ca. 1,8 millioner utmarksbeitedyr, tilsvarende 100 000 tapte dyr årlig. Kun en brøkdel er dokumentert rovdyrtap. Årsaker som infeksjoner, fallskader og påkjørsler dominerer, noe NSG burde inkludere for en balansert debatt. Norske myndigheter har heller ikke med en kollonne i excel-arkene sine med navn som påkjørt, tyvslaktet, stjålet, død av orm, død av infeksjon og alle de andre sykdommene som er utbredt blant husdyr som får lov til å spre blant annet prioner i naturen.
Konsekvenser for debatten
Ved å overse dette, bidrar NSG til desinformasjon som forsterker rovdyrkonflikten og overser behovet for tiltak mot de største tapskildene som bedre tilsyn og radiobjøller. Som interesseorganisasjon har de plikt til å presentere hele bildet fra egenfinansierte studier, ikke kun deler som passer narrativet. En mer nyansert kommunikasjon ville styrke troverdigheten deres i næringspolitikken, eller hobbyen som mange vil karakterisere det som. Så vet man at de minste bøndene, som ikke tjener penger på sauehold, er det som roper høyest i media. Ofte har de lagt ned drifta kort tid etter, men det skyldes jo mest andre årsaker enn rovdyr.
Fauna.no har vært i kontakt med NGS for å få deres kommentar til pressemeldingens skjevhet via NTB. Kommunikasjonssjef Jon Jørgen Stordal i NGS sier følgende i en e-post til Fauna.no: «Saken løfter frem de funnene som er mest overraskende og minst kjent for mange.»
