Villaks og sjøørret langs norske elver og kystlinjer er i ferd med å forsvinne.
Lakselus, genetisk påvirkning fra rømt oppdrettsfisk og manglende politisk handling truer en nøkkelart som har stor økologisk, kulturell og økonomisk betydnining.
Villaksen, en av Norges mest ikoniske arter, er i dag hardt presset av oppdrettsnæringen. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) advarer om at vi risikerer å miste denne ressursen for godt om ikke tiltak iverksettes raskt.
Hovedproblemet er lakselus fra åpne oppdrettsanlegg, samt rømming av oppdrettsfisk som svekker villaksens genetiske mangfold. Til tross for forskning som dokumenterer disse utfordringene, har politiske tiltak vært utilstrekkelige.
Dette året alene har myndighetene stengt laksefiske i mer enn 33 elver, et drastisk tiltak som mange mener ikke adresserer de grunnleggende problemene.
NJFFs krav til myndighetene
Forbundet legger frem fem konkrete krav til politikerne for å redde villaksen. Blant annet ønsker de at alle oppdrettsanlegg skal overføres til lukkede systemer innen 2030. De krever også nullutslipp av lakselus og rømt fisk, samt styrket tilsyn og uavhengig kontroll av oppdrettsnæringen.
Oppdrettsnæringen må bli pålagt konkrete og målbare krav, og prinsippet om at forurenser betaler må gjelde, kreer NJFF.
De peker på tidligere suksesshistorier fra 1970-tallet, da politikerne tok grep for å redusere utslipp fra landbasert industri. Nå er det oppdrettsnæringen som står for tur, mener de.
Lukkede anlegg – en løsning?
Lukkede anlegg kan være nøkkelen til en mer bærekraftig oppdrettsnæring. Erfaringer fra Canada viser at dette er mulig, men det vil kreve store investeringer. NJFF mener likevel at det er en nødvendighet for å sikre villaksens overlevelse.
Dette handler ikke bare om miljøet, men også om Norges identitet og kulturarv, mener NJFF.
Forbundet understreker at Norge har ansvar for å føre en politikk som ivaretar både natur og næring. Grunnlovens paragraf 112 forplikter politikerne til å beskytte miljøet for fremtidige generasjoner, viser NJFF til.
