Det finnes en hel del regler som jegere må følge i forbindelse med ettersøk under jakt, som ofte impliserer skadeskyting.
«Ettersøk» i forbindelse med jakt refererer til prosessen med å spore og avlive et skadet dyr som har blitt skutt, men som ikke er bekreftet dødt. Dette blir ansett som en viktig del av human jaktpraksis, og det er et absolutt krav for alle jegere, som advokatfirmaet Langseth skriver.
Når det gjelder rovdyrjakt, er det spesifikke forskrifter som regulerer ettersøk. Hvis en jeger skadeskyter et rovdyr som gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn under forsøk på felling eller jakt, er vedkommende forpliktet til å forsikre seg om at det påskutte dyret er truffet eller ikke.
Det skal ikke gjøres forsøk på felling eller jakt på nye dyr mens ettersøk pågår. Jegeren skal også uten opphold underrette statsforvalteren og nærmeste politimyndighet når dette skjer, ifølge Lovdata. Ettersøk er en forlengelse av en jaktsituasjon, men der hensynet til muligheter for å få til en rask avliving av det påskutte viltet tilsier at det bør gjennomføres, som NJFF skriver om her.
Dette er en oppgave for jeger og jaktlag, men kommunen skal følge opp ettersøk som er rapportert inn. Det er også viktig å være klar over at det er krav om tilgang til godkjent ettersøkshund ved jakt på elg, hjort, rådyr og rovdyr.
Når dyret ikke blir funnet
Hvis et påskutt dyr ikke blir funnet gjennom den umiddelbare undersøkelsen, skal ettersøk med bruk av godkjent ettersøksekvipasje iverksettes. I tillegg til disse generelle reglene, er det også spesifikke regler for ulike typer rovdyr og situasjoner. For eksempel, under kvotejakt på gaupe, er det bestemt antall dyr som kan felles, og det er spesifikke regler for hvordan ettersøk skal utføres, ifølge Lovdata.
Det er viktig å være klar over at ettersøk er en krevende og viktig del av jaktpraksis, og det er strenge regler og forskrifter for å sikre at det utføres på en human og etisk måte.
Klare regler i forskriften
I forskrift om forvaltning av rovvilt står det følgende til viltlovens paragraf 17, Ettersøk av såret og skadet rovvilt:
«Bestemmelsen understreker plikten til å ettersøke rovvilt som skadeskytes, og til å sørge for en rask og effektiv avlivning slik at unødige lidelser unngås. Ethvert skudd som avfyres mot rovvilt skal jegeren anse som treff, og jegeren skal foreta undersøkelser i marka dersom dyret ikke faller for skuddet. Dersom det finnes noen som helst grunn til å anta at dyret kan være truffet, plikter jegeren og fellings-/jaktlaget å ettersøke viltet på beste måte. Det er viktig at ettersøk planlegges nøye.
Den som har skadeskutt gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold alltid melde fra til statsforvalteren og nærmeste politimyndighet. Statsforvalteren har ansvaret for å varsle videre til berørte kommuner. Statsforvalteren har også myndighet til å fatte beslutninger om iverksetting og avslutning av ettersøk, og om særlig kvalifisert personell skal delta. Dette vil normalt skje i samråd med kommunen og fellings-/jaktlaget. Dette innebærer også at det er statsforvalteren som avgjør om påskutt, men ikke gjenfunnet dyr skal belastes kvote/fellingstillatelse.
Ved kvotejakt, lisensfelling eller skadefellingsforsøk vil normalt rapporteringsrutiner fremgå av vilkårene. Utenfor slike situasjoner kan det likevel oppstå behov for ettersøk og evaluering av status for skadde rovviltindivider. Det er normalt kommunen som har ansvar for å ivareta disse forhold i sin kommune. Imidlertid kan det oppstå situasjoner der for eksempel en skadet bjørn kan utgjøre en særlig risiko for ettersøkspersonell. Det er derfor lagt opp til at kommunen straks skal varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet ved ettersøk av rovvilt som påtreffes skadet eller skades utenom jakt eller fellingsforsøk. Statsforvalteren og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell. Tilsvarende bør politiet varsles ved situasjoner som oppfattes som sikkerhetsmessig vanskelig eller andre situasjoner der det er nødvendig og hensiktsmessig at politiet er orientert.»