Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
En ulv som ble skutt i Finland i mars på grunn av sitt uvanlige utseende viste seg å være ekte vare, ikke hybrid. Eksperter fra Norge forklarer at hvite tegn på ulver ikke er så uvanlig som mange tror.
En ulv som ble skutt i Gustavs i Finland i mars i år vekket umiddelbart mistanke hos jegerne på grunn av sitt spesielle utseende. Dyret hadde hvite tegninger i ansiktet og på halespissen, noe som ikke er typisk for finske ulver.
Finlands viltsentral ba om en hurtiganalyse av ulvens DNA for å avklare om det kunne være snakk om en hybrid mellom ulv og hund.
– Omtrent åtte prosent av ulvene i Sverige og Norge har hvite tegninger. Vi har god kjennskap til de skandinaviske ulvenes stamtavle på individnivå, og ut fra dette kan vi med sikkerhet si at disse individene er renrasede ulver til tross for det hvite, forklarer spesialforsker Øystein Flagstad ved Norsk institutt for naturforskning til svenske Jägaren.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Viktig DNA-arbeid
DNA-analyser spiller en stadig viktigere rolle i forvaltningen av ulvebestanden i Norden. I Finland samles det regelmessig inn ulveekskrementer for DNA-prøver for å kartlegge bestandens størrelse og utbredelse.
– I fjor deltok omtrent 180 frivillige i innsamlingen og vi fikk inn drøyt tusen DNA-prøver, forteller forskningsingenjør Antti Härkälä ved Naturressursinstituttet i Finland.
Forholdene for innsamling av ulveekskrementer for DNA-forskning er best på vinteren. Snøen gjør det lettere å følge med hvordan ulvene streifer, og DNA-et tar ikke skade av kulden.
Genetisk mangfold
Til tross for at den finske ulvebestanden har en sterk kobling til Russland, har det genetiske mangfoldet i bestanden blitt svekket de siste to tiårene. Dette viser at innstrømningen av gener fra Russland ikke er tilstrekkelig for å erstatte tapene av genetisk variasjon.
Den finske ulvebestanden er delt i to separate delbestander, en østlig og en vestlig, med svært lite genetisk utveksling mellom bestandene. Den østlige delbestanden har større genetisk mangfold enn den vestlige, noe som hovedsakelig skyldes den faste forbindelsen med ulvene i russiske Karelen.
Økende konflikter
Ulvens utbredelsesområde har blitt betydelig større i løpet av 2000-tallet. I Europa har ulvens tilbakekomst medført at utbredelsesområdet i stor utstrekning har utvidet seg til områder med mer mennesker og menneskelig aktivitet.
