I rapporten «Rovviltforvaltning og samisk reindrift: Norges folkerettslige forpliktelser» er ordet rovdyr eller rovdyrartene nevnt til sammen 146 ganger.
Fauna gjengir derfor et utvalg av setninger der ordet er med i setningene, men minner om at ordet rein i tillegg er nevnt hele 480 ganger. «Urbefolkning» er nevnt bare 5 ganger i rapporten.
– Reindriften har alltid måttet forholde seg til rovdyrene bjørn, ulv, gaupe, jerv og til kongeørn.
– Omleggingen av rovdyrpolitikken i de siste tiårene har imidlertid ført til økte konflikter med reindriften.
– Reindriften er spesielt utsatt for rovvilttap fordi reinen beiter over store områder som varierer i løpet av året, i samsvar med flyttemønsteret med sommer- og vinterbeite.
– Reinen er utsatt for rovdyrangrep hele året, både på barmark på sommeren og i mørketid om vinteren.
– Totalt erstattet antall tamrein var 20 974 i reindriftsåret 2023–2024, 20 613 i 2022–2023 og 22 915 i 2021–2022.
– Vi vil i vår utredning legge til grunn at det årlige omfanget av tap av rein til rovvilt er på omtrent 20 000 dyr, i samsvar med det som årlig blir erstattet.
– Det er et mål å beskytte reinens kalvingsområder mot skadevoldende rovvilt.
– En målsetting om å ha levedyktige bestander av våre rovviltarter, gjør det umulig å se for seg en reindriftsnæring uten tap av dyr til rovvilt.
– Finnmark har de høyeste tapstallene, men også det høyeste antall rein.
– Dette betyr at forvaltningsutfordringene når det gjelder soneforvaltningen først og fremst gjelder gaupe, jerv og kongeørn.
– Ulv, gaupe og bjørn holder bestandene av hjortedyr (elg, rådyr, rein) nede.
– I denne perioden bør det generelt være en høyere terskel for uttak.
– Det er derfor utfordringer med å få ned tapene av tamrein til rovvilt samtidig som vi sikrer at de nasjonale bestandsmålene nås.
– Reduksjon av bestandsmålene i de regionene hvor reindriften er mest utsatt for rovdyrtap vil tillate mer effektiv felling av rovvilt, særlig i kalvings- og oppvekstområder for rein.
– Norges internasjonale forpliktelser til å beskytte rovvilt er basert på flere internasjonale miljøkonvensjoner som Norge har ratifisert.
– De viktigste konvensjonene i vår sammenheng er konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen, 1979) og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD, 1992).
– Uten rovdyr kan disse bestandene vokse for mye, noe som gir overbeiting og skader på skog og planter.
Les flere relaterte artikler til denne saken lengre ned på denne siden.
