I løpet av høstens tokt med MAREANO-prosjektet til Havforskningsinstituttet ble det oppdaget flere nye korallrev, blant annet utenfor Nordland.

Havforskningsinstituttet melder at de i løpet av to uker i høst oppdaget flere nye korallrev, blant annet Perlekjederevet som ble funnet vest av Sandnessjøen på cirka 290 meters dyp. Det er snakk om et smalt revkompleks som strekker seg i over en kilometers lengde.

MAREANO har  funnet svært mange nye korallrev på dette toktet. På en av lokalitetene filmet prosjektet hele 24 rev på ett dykk med videoriggen. Disse lå som perler på en snor langs et isfjellpløyespor, som er lange grøfter gravd ut av drivende isfjell i slutten av siste istid. Det er årsaken til at revet har fått navnet Perlekjederevet. Noe lignende har forskerne aldri sett før, selv om det er godt kjent fra tidligere at korallrev ofte vokser på kanten av slike pløyemerker.

Siden bunnen er relativt bratt i kanten ned mot midten av pløyemerket, har korallrevene bygget opp en høy og nesten vertikal kant ut mot midten av grøfta, melder Havforskningsinstituttet. Slike langstrakte rev er levende kun i den enden som står mot strømmen. Bakenfor er revet dødt med gamle korallrester som en hale bort fra strømmen. Revene ble observert på cirka 290 meters dyp, de er rundt 50 til 100 meter lange og 10 til 30 meter breie.

Basert på dateringer av tilsvarende rev ved Træna er disse rundt 5000 år gamle. Nærmere studier av materialet som ble innsamlet fra disse revene vil være til stor hjelp for å forbedre metoden for å oppdage slike rev samt å forstå hvordan de har utviklet seg og hva de betyr for det lokale økosystemet, melder Havforskningsinstituttet.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!