Regjeringen nye klimamelding staker ut kursen for hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

Arbeiderparti-regjeringen vil kutte utslipp, skape jobber og trygge norsk konkurransekraft. Kommunene får nye verktøy, og regjeringen introduserer tidslinjer for utfasing av fossile brensler.

Torsdag la regjeringen frem stortingsmeldingen «På vei mot lavutslippssamfunnet». Meldingen beskriver hvordan Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, med lave eller ingen utslipp i alle sektorer.

– Verden står i en usikker tid. Arbeiderparti-regjeringen skal skape trygghet for morgendagen og tro på framtida. Klimaendringene er i seg selv en sikkerhetsutfordring som utfordrer tryggheten vår. Klima og natur skal være rammen og fundamentet for alt vi gjør, og i klimameldingen legger vi fram de store linjene for klimapolitikken fremover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en uttalelse.

Langsiktig perspektiv

Klimameldingen setter kursen for klimapolitikken frem til 2035, men har også et blikk mot 2050. Regjeringen understreker at for å nå klimamålene må klimapolitikken styrkes.

– For at Norge og verden skal nå de klimamålene vi har satt oss, må vi styrke klimapolitikken. Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser på en rettferdig og inkluderende måte, sier Bjelland Eriksen.

Klimautvalget 2050 har vært en viktig premissleverandør for meldingen. Utvalget har påpekt at klimapolitikken må favne bredere og legge mer vekt på langsiktige hensyn. Dette gjenspeiles i klimameldingen, som er bredere enn tidligere stortingsmeldinger om klima.

Tidslinjer som nytt verktøy

Et av de nye grepene i klimameldingen er innføringen av tidslinjer for utfasing av fossile brensler. Foreløpig er det laget tidslinjer for når utslippene fra fossil oppvarming og veitransporten kan gå mot null.

– Disse utslippene skal vi jobbe systematisk med å fjerne. Tidslinjene vil over tid gi større forutsigbarhet for næringslivet, sier Bjelland Eriksen.

Rundt to tredeler av norske utslipp kommer fra forbrenning av fossile brensler, og regjeringen signaliserer nå at disse systematisk skal reduseres og på sikt elimineres.

Kommunene får utvidede muligheter

Klimameldingen gir kommunene nye verktøy for å redusere klimagassutslipp. Dette har vært særlig etterspurt av de store byene som har betydelige utslipp.

– Kommunene er viktige i arbeidet med å nå klimamålene våre, og nå gir vi de nye verktøy for å redusere klimagassutslippene, sier Bjelland Eriksen.

Blant tiltakene er muligheten til å stille klimakrav til private og offentlige bygge- og anleggsplasser, og etablere nullutslippssoner – avgrensede områder som er forbeholdt el- og hydrogenbiler. I tillegg videreføres støtteordningen Klimasats til 2030.

Naturvern som del av klimapolitikken

Klimameldingen inkluderer også flere tiltak knyttet til naturvern. Regjeringen vil innføre en ny matsvinnlov og starte arbeidet med et langsiktig klimamål for skogen. Før sommeren vil regjeringen sende et forslag om forbud mot å bygge ned myr på høring.

I tillegg vil regjeringen utrede en arealavgift og et mål for utslipp som kommer fra naturinngrep. Dette viser at regjeringen ser sammenhengen mellom klimapolitikk og naturvern.

Kontinuerlig oppfølging

Regjeringen vil følge opp klimameldingen og de konkrete tiltakene gjennom Klimastatus- og plan, som blir lagt frem årlig. Dette skal sikre at klimapolitikken kontinuerlig evalueres og justeres for å nå de langsiktige målene.

Med denne klimameldingen legger regjeringen opp til en mer helhetlig tilnærming til klimapolitikken, der både utslippskutt, jobbskaping og naturvern ses i sammenheng. Målet er et lavutslippssamfunn innen 2050, og klimameldingen staker ut kursen for hvordan Norge skal komme dit.