Stortinget behandler nå et forslag om å avvikle subsidiene til selfangst. Det burde vært gjort for lenge siden.
Av Siri Martinsen, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter
Det bør ligge en god grunn i bunnen når politikere gir av fellesskapets penger til noen som driver næringsvirksomhet for å tjene penger selv. Det gjør det ikke alltid. Subsidiene til selfangsten er eksempel på subsidier som er totalt meningsløse.
Siden 1980-tallet, da Norge etter internasjonalt press ble nødt til å slutte med dreping av selunger som dier moren, har «næringen» mottatt subsidier. Selfangsten var da primært en del av pelsnæringen. Selungenes pels ble solgt til motebransjen. Etterhvert forsto såpass mange at det ikke er etisk forsvarlig å ta livet av dyr for unødige luksusprodukter som pels, at pels ble upopulært.
Siri Martinsen, leder og veterinær i NOAH.
På samme måte som denne erkjennelsen førte til slutten på pelsdyroppdrett i Norge, burde det ha ført til slutten på selfangsten. Men selfangsten trengte ikke å forholde seg til endringer i markedet. Cirka 80 prosent av inntektene var og er subsidier. «Næringen» ble til og med subsidiert for å finne på nye produkter som man heller kunne bruke de døde selene til – slik som «helsekostprodukter» med udokumentert virkning.
Det er absurd at politikerne har latt denne pengebruken fortsette. Begrunnelsen for subsidiene nå er at subsidiene skal bidra til at «kvoten tas». Hvorfor skal kvoten tas? I år ble kvoten redusert fordi forskerne innrømmer at modellene de bruker for å beregne utvikling av grønlandsselbestanden, er utdaterte. Disse modellene tar for eksempel ikke nok hensyn til klimaendringer og issmelting.
Artsdatabanken advarte i 2021 om at grønlandsselene kan påvirkes av klimaendringer:
«Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for disse arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen, og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang.»
Grønlandssel er en av selartene i Norge.
Vi har to ishavssel-arter i Norge, grønlandssel og klappmyss. Sistnevnte ble fanget så intenst at den nå er sterkt truet. Man sluttet ikke fangsten før arten var på rødlista i 2007. Er det et mål for myndighetene å drive grønlandsselen inn på rødlista også? Det er vanvittig at norske myndigheter tillater fangst på de sårbare ishavsselene. Og det er hinsides ufornuftig å betale et knippe fangstfolk fra fellesskapets midler, for å dra ut på en årlig privat jakttur.
Kun 13 prosent av den norske befolkningen støtter subsidieringen, og 64% vil ha den avviklet. En av grunnene er trolig at folk flest bryr seg mer om dyreetiske hensyn. Selfangsten dreper selunger i yngletiden, noe som er brudd med etiske prinsipper i annen lovgivning for ville dyr.
Selfangsten påfører også dyrene store lidelser. Inspektører har meldt om utstrakt skadeskyting, og lovbrudd. Fangerne skyter fra båten og inn i grupper med seler på isen. Dyrene kan lett bli truffet med skudd som skader ute å drepe, og når flere dyr skytes på i rask rekkefølge sier det seg selv av mange skades. Dyr som er skutt heises så opp i båten med en krok når skipet kjører forbi. Her kan seler risikere å heises opp med krok mens de fortsatt er levende.
I 2010 ville Fiskeridirektoratet endre reglene og forby både skyting av seler i grupper fra båten, og heising av seler opp i båten med krok. Men departementet tok bare hensyn til selfangernes protester, og reglene forble uendret. Det betyr at Norge per i dag driver en fangst som Fiskeridirektoratet egentlig mener er dyrevelferdsmessig problematisk.
Rettsprosesser og inspektørrapporter vitner også om at selfangerne selv har et «avslappet» forhold til lovverket om fangst, og har forsvart brudd på dyrevernregler. Det er derfor utrolig at myndighetene også har valgt å redusere kontrollen. Fra 2020 er det ikke lenger et krav å ha veterinærinspektører om bord på selfangstbåtene.
Venstre har fremmet et representantforslag for å kutte ut subsidiene en gang for alle. Regjeringen svarer med at de skal «evaluere» årets subsidier, og flertallet på Stortinget vil la regjeringen avvente sin «evaluering». Det kan med rette innvendes at man har hatt god tid de siste 40 år til å evaluere subsidiene. Det dukker neppe opp noen «gode grunner» i løpet av året for å betale for dyreplageri og desimering av en art som står i fremste rekke i møte med den eskalerende klimakrisen.
Nok er nok – selfangstsubsidiene skulle vært fjernet for lengst.
