LEDER
Senterpartiets samepolitiske utvalg har nylig kommet med en rekke forslag som vil føre til økt jakt på rovdyr i Nord-Norge. Dette vekker bekymring blant naturvernere og dyrevernorganisasjoner. Mens målet er å beskytte beitenæringene, kan konsekvensene av en slik politikk være mer vidtrekkende enn det som umiddelbart er synlig.
Rovdyrpolitikkens konsekvenser
Den foreslåtte politikken innebærer at det skal jaktes på rovdyr etter at lisensfellingen er over og kvoten ikke er tatt. Jakta på rovdyr blir dermed intensivert, samtidig som statens saksbehandlere skal bruke mindre tid på saksbehandlingen. Det må bety at statsforvaltningen skal få kortere tid på seg til å vurdere jakt på rovdyr. Det bør i et føre-var-sammenheng i så fall føre til færre tillatelser fordi grunnlaget for vurderingene blir hastegjennomført og dårligere vurdert. I tillegg vurderes det å endre bestandsmålene for jerv og gaupe. Dette kan føre til en betydelig reduksjon i rovdyrbestandene, noe som igjen kan forstyrre økosystemene i regionen.
Urfolksrettigheter og naturvern
Senterpartiet fremhever at deres politikk er et skritt mot å sikre urfolks rettigheter i henhold til Bernkonvensjonen. Likevel er det en reell frykt for at dette kan gå på bekostning av rovdyrenes levekår i samiske områder. Det er viktig å finne en balanse mellom urfolks rettigheter og bevaring av naturmangfoldet.
Mindre reinsdyrkjøtt?
En mulig respons på denne utviklingen kan være å redusere forbruket av reinsdyrkjøtt. Ved å gjøre dette, kan rovdyrvenner sende et signal om at vi ikke støtter en politikk som truer rovdyrene og dermed økosystemet de er en del av. Mindre etterspørsel etter reinsdyrkjøtt kan også redusere presset på beitenæringene, noe som igjen kan minske behovet for drastiske tiltak mot rovdyr. Samtidig er det også et legitimt spørsmål å spørre om reinområdene i nord bør tilbakeføres til naturen. Næringa er ikke lønnsom og skaper store naturødeleggelser i store deler av Nord-Norge. Det er ikke vanskelig å finne argumenter for dette, men de opparbeidede rettighetene står i veien for dette.
Et ansvarlig valg
Å velge mindre reinsdyrkjøtt er ikke bare et personlig valg, men også et politisk standpunkt. Det handler om å støtte en bærekraftig forvaltning av naturressurser og å bevare det biologiske mangfoldet i Norge. Som samfunn må vi stille spørsmål ved om kortsiktige økonomiske gevinster skal gå foran langsiktig miljømessig bærekraft. Og når samepolitisk utvalg i Senterpartiet ønsker å øke presset for å redusere rovdyrbestandene, er det også legitimt å vurdere hva man kan gjøre for å hindre at dette skjer.
Er det makt i matvanene
Vi kunne nylig lese at det norske folk ikke lenger ønsker å kjøpe sauekjøtt. Det subsidierte kjøttet skal snart eksporteres til Midtøsten. Er det virkelig meningen at skattepengene skal bidra til produksjon av subsidiert kjøtt som går ut av landet? Det er på tide at vi tenker kritisk over våre matvaner og hvordan de påvirker naturen rundt oss. Ved å redusere forbruket av reinsdyrkjøtt og andre produkter som bidrar til å redusere rovdyrbestandene gjennom rovdyrjakt, kan vi da bidra til å bevare Norges unike dyreliv og støtte en mer balansert rovdyrpolitikk?
