Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken, Norsk Ornitologisk Forening (NOF)
Det er nå flertall for å flytte vindkraftsaker fra energilova og til plan- og bygningsloven. Slik får kommunene mer makt. Men hovedproblemene med vindkraftutbyggingen vil vedvare dersom ikke miljøforvaltningen får nødvendig beslutningsansvar.
Endret arealbruk og fragmentering av naturområder er de primære årsakene til tap av naturmangfold i Norge, så vel som i resten av verden. Industrialiseringen av naturen er en del av dette. Vindkraftutbygging påvirker mange fugler, både trekkende og stasjonære arter. Påvirkningen skjer gjennom tap (unnvikelse), forringelse og fragmentering av leveområder og gjennom kollisjonsfare. NOFs utgangspunkt har vært å spille inn kunnskap for å minimere denne påvirkningen. Ved å hindre at vindkraftverk plasseres ved og i spesielt fuglerike områder blir skadene mindre. Slik har det ikke gått. Fasiten er nå godt kjent: Konsesjonene de siste tiårene er i stor grad gitt i konflikt med verneområder, våtmark, hubro, havørn og fugletrekk. Naturverdier er neglisjert. Etter å ha påpekt feil og mangler ved konsesjonsreglene og energimyndighetenes praktisering i tiår, hilser vi endringer velkommen.
Endringene det nå er flertall for på Stortinget vil i praksis si at kommune får siste ordet i vindkraftsaker, og dermed større kontroll på egne areal. Slike grep vil føre til bedre diskusjoner lokalt og mer demokratiske prosesser. Ordningen skal følges av økonomiske intensiver der kommunene sitter igjen med mer økonomisk gevinst etter utbygging. Naturen kan fortsatt fort bli en taper i et slikt spill. Her er det naturlig å minne om at svært mange kommuner har ønsket vindkrafta velkommen. En del har riktignok snudd i ettertid, som følge av økende folkelig motstand og bedre innsikt. Det de trodde var en del av et grønt skifte, var egentlig forringelse av folks livskvalitet og identitet. Leveområder for artene vi deler jordkloden med ble bygd ned.
Miljøforvaltningen blir fortsatt avspist med liten innflytelse i vindkraftsaker dersom ikke Stortinget tar ytterligere grep. For oss er det et ufravikelig krav at miljømyndighetene må ha en likeverdig rolle i konsesjonssystemet, og at dette rigges slik at naturhensyn vektlegges tungt. Det er nødvendig med en egen tillatelse fra miljømyndighetene før vindkraftverk kan etableres. For dette handler om arealforvaltning i vel så stor grad som energiforvaltning. Norsk energi- og miljøpolitikk må endres radikalt. Det må bli slutt på å bygge vindkraftverk i urørt natur. Dette er bare en måte å ødelegge verden på, bit for bit.
Vi har to likeverdige og pågående kriser, klimakrisa og naturkrisa. De henger tett sammen, og løsningene må ligge i handlingsrommet der vi ivaretar begge, slik FNs naturpanel har understreket. I tillegg til å bruke det energioverskuddet vi allerede har, må vi utløse potensialet for ren energi bl.a. gjennom energieffektivisering i bygg og opprustning av gamle vannkraftverk. Det finnes mange smarte løsninger som sikrer elektrifiseringen vi trenger, men vi må også holde energiforbruket på et bærekraftig nivå. Bærekraft handler om å tilpasse adferd og forbruk slik at det utgjør et null- eller pluss-spill for naturen.
Snart skal regjeringens forslag til vindkraftpolitikk behandles av Stortinget. Vil Stortinget i høst spille på lag med fremtiden, eller vil de fortsette den hodeløse reisen mot en stadig mer fragmentert og svekket natur?