Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)
Jerven er en av våre fire store rovdyrarter. Den er fredet og sterkt truet. Det betyr at den står i fare for utryddelse. Jerven er en ansvarsart for Norge. Mer enn 25% av Europas bestand av jerv finnes her hos oss. Jerven er viktig for villrein og fjellrev som vi også skal forsøkte å ta vare på.
Hvordan har jerven det i Norge? Hvordan tar vi vare på den? Har vi en forvaltning som ivaretar den og får bestanden opp til levedyktighet i sine naturlige utbredelsesområder slik det står i loven og slik vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler?
Svaret er dessverre og ikke overraskende nei. Vi har totalt mellom 360-393 jerver. Bestanden er i nedgang på grunn av hardt jakttrykk. I 2025 bestemte rovviltnemndene en samlet jaktkvote på 138 jerver i perioden august til februar, altså nærmere 40 % av den totale bestanden.
Jakttiden griper inn i jervens yngletid til tross for at ville dyr skal fredes i yngletiden. Det er lov å jakte jerv med hagle og rifle. Jegerne kan bruke hund i jakten på jerven og de kan fange den på åte i feller hvor den står i stress og desperasjon til den blir funnet og skutt. På toppen av dette kan Miljødirektoratet bestemme at jervemor med unger kan drepes av Statens Naturoppsyn (SNO). Da graver de seg ned til hiet der ungene ligger. De dreper ungene først, så jervemor. I 2024 drepte SNO 23 jerver på slike ekstraordinære uttak. I år blir nok det endelige tallet enda høyere.
I år har Miljødirektoratet allerede rukket å fatte 17 beslutninger om SNO-uttak av jerv. Disse beslutningene kan ikke påklages av dyrevernorganisasjonene. Vi har ingen måter å snakke jervens sak på, utover å klage på lisensjaktkvoter og skadefellingskvoter som kommer i tillegg til beslutningene om uttak. Siden 1980 er det drept 2403 jerver i Norge. 890 av disse er drept i ekstraordinære uttak.
Dette ble en del tørre tall og fakta. Det vi snakker om er en brutal og rystende praksis, en krig mot et sterkt truet dyr, en fredet art som er blitt fredløs, som knapt har noen rettigheter overhodet, som drepes i yngletiden og hvor valpene trekkes skånselløst ut av hiene sine mens moren ser på og ikke kan hindre at valpene hennes blir drept. Dette gjennomføres av statens ansatte på statens befaling. Disse ansatte driver gjerne med troféjakt på store rovdyr også på fritiden.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet var opptatt av at natur skulle danne en ramme om all politikk. Den rammen er temmelig frynsete. De lovet også en mer restriktiv rovdyrpolitikk som et frieri til Senterpartiets grunnfjellvelgere. Det er vel det eneste valgflesket som er blitt innfridd når det gjelder natur og ville dyr.
Nå snakkes det om en effektiv forvaltning. Det kan man virkelig si – effektiviteten når det gjelder å utrydde flest mulig rovdyr er udiskutabel. Effektiviteten i å uthule eksisterende lovverk som skal beskytte dyra er svært høy. Effektiviteten i Klima- og miljødepartementets forsøkt på å sno seg unna fordømmelsen av Norges rovviltpolitikk fra Bernkonvensjonen er vel noe av det mest arrogante vi har sett.
Barbariet med hiuttak av jervemor og ungene hennes som pågår i Norge vekker avsky og motstand også langt utenfor vårt land. Det rammer vårt renommé som et naturvennlig land med vakre fjell og skoger og et rikt dyreliv. Turister snubler rundt i frittgående sau. Langt flere sauer brenner inne i fjøsene årlig enn de som blir tatt av rovdyr. Likevel skal rovdyra dø og helst på den mest bestialske måten man kan forestille seg.
Kilder: SSB, Rovdata, Rovbase, Statsforvalteren, Miljøvedtaksregisteret.