Det vitenskapelige råd for lakseforvaltning har funnet ut at nesten halvparten bestandene av sjøørret er i dårlig tilstand.
Lakselus har mest å si, men også landbruk, vannkraftregulering og veibygging har stor negativ effekt. Dermed blir det mindre fisk på middagsbordet for både sports- og yrkesfiskere. Fra Rogaland til langt opp i Nordland vil det ikke være grunnlag for ordinært fiske dersom det ikke gjøres noe med de forholdene som påvirker bestandene negativt.
I følge vitenskapsrådet har de undersøkt 430 bestander med norske sjøørretbestander.
– Dette er en omfattende kartlegging av tilstanden og hva som påvirker sjøørretbestander i Norge, og den viser at det står dårlig til med mange av bestandene, sier Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Bare 20 prosent av bestandene ble vurdert til å være i god eller svært god tilstand (85 bestander). Nesten halvparten av bestandene ble vurdert til å være i dårlig eller svært dårlig tilstand (208 bestander). Sjøørretbestander på Vestlandet og Midt-Norge ble vurdert til å være i dårligst tilstand, skriver rådet på egen hjemmesider.
– Lakselus er den klart største negative faktoren, og det ser ut til at lakselus har en sterkere negativ påvirkning på sjøørret enn på laks, sier Forseth.
Andre forhold
Landbruk, vannkraft og samferdsel er også aktiviteter som har stor negativ effekt for sjøørreten.
– Dette har krympet produksjonsområdene for sjøørret over lang tid, noe som kommer i tillegg til dårlig overlevelse i sjøen. Ulovlig fiske utgjør en god del av fisket, og er også en påvirkningsfaktor. Sjøørreten er lenge i sjøen i fjordene eller nær kysten og er utsatt for ulovlig garnfiske mange plasser, sier Forseth.
Les hele saken på rådets hjemmesider.
