Dette er en Leder, og Fauna.no står ansvarlig for innholdet.

Agronom Øystein Heggdal stiller et provokerende spørsmål til Jon Almaas og økologisk bevegelse: Hvem skal dø – halvparten av verdens befolkning eller resten av jordens villmark? Men spørsmålet bygger på et falskt premiss som forenkler en kompleks utfordring til en kunstig tvangssituasjon.

Naturens regnskap

Som naturpublikasjon ser vi de langsiktige kostnadene ved dagens intensive jordbruk daglig. Jordutarmingtap av pollinatorer og kollaps av økosystemer truer ikke bare villmarkens overlevelse, men fundamentet for fremtidig matproduksjon. Heggdals sorte-hvite fremstilling ignorerer at dagens system ikke er bærekraftig på lang sikt.

Ressurseffektivitet, ikke bare produktivitet

Heggdal fokuserer kun på avlinger per dekar, men overser hvor ineffektivt vi bruker dagens produksjon. Hver tredje produserte kalori kastes. Samtidig går 70 prosent av kornproduksjonen til dyrefôr i et globalt kosthold der rike land konsumerer langt mer kjøtt enn nødvendig. Alle vet jo hvorfor myndighetene anbefaler maks 350 gram kjøtt i uka: Det er rett og slett ikke sunt å spise for mye av det. Derfor bør vi velge andre matvarer.

En gradvis overgang mot mer bærekraftige metoder kombinert med smartere ressursbruk kan brødfø verden uten å ofre verken menneskeliv eller natur. Dette krever politisk vilje, ikke teknologiske mirakler.

Teknologi og tradisjon

Moderne økologisk jordbruk er ikke identisk med bondepraksis fra 1920-tallet. Presisjonsjordbrukintegrert skadedyrbekjempelse og regenerative metoder kombinerer det beste fra moderne teknologi med naturtilpassede løsninger. Resultatet er økende produktivitet uten de miljømessige kostnadene som truer vårt felles fundament.

Naturens perspektiv

Fra naturvernsynspunkt handler dette ikke om å velge mellom mennesker og natur, men om å erkjenne at vårt langsiktige velferd er uløselig knyttet til naturens helse. Et jordbruk som ødelegger grunnlaget for pollinering, vannrensing og klimaregulering, graver sin egen grav. For ikke å snakke om landbrukets evighetsmål om å utrydde flest mulig rovdyr på kortest mulig tid.

Heggdals spørsmål om hvem som skal dø, bør snus: Hvor lenge kan vi fortsette å drepe naturen før den slutter å brødfø oss?

Svaret ligger i balanse, ikke i falske valg.