Fire utvalgte kystområder på Hvaler kan bli redningen for honningblom, en av Norges mest truede orkidéarter. Forskerne vil starte skjøtsel allerede i 2026 for å klargjøre natureng og strandenger til utplanting av oppformerte planter.
Honningblom, Herminium monorchis, finnes nå bare i fire kjente populasjoner på Hvaler i Østfold, etter kraftig tilbakegang fra tidligere 45–50 lokaliteter på Østlandet. Arten er vurdert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter 2021 og har status som prioritert art med egen forskrift etter naturmangfoldloven. I en ny rapport har Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlagt hvilke steder i Hvaler-området som er best egnet for bevaringsutsetting av arten.
Rapporten er del av et større program for bevaringsutsetting av honningblom, og omhandler steg fire i programmet: utvelgelse og vurdering av utsettingslokaliteter. Forskerne har brukt en detaljert sjekkliste basert på retningslinjer fra IUCN, Miljødirektoratet og Center for Plant Conservation, og vurdert både naturgitte forhold, behov for skjøtsel og praktiske hensyn. Feltarbeidet omfatter 24 lokaliteter fordelt på ni hovedområder på Hvaler, med gjentatte befaringer sommeren 2025.
Fire områder skiller seg ut
Gjennomgangen viser at de fleste lokalitetene trenger en viss skjøtsel før honningblom kan settes ut, men at mange har så gode grunnforhold at utplanting kan testes uten langvarig restaurering i forkant. Særlig viktige kriterier har vært jordfuktighet, jorddybde, vegetasjonshøyde, forekomst av gjengroingsarter og tilstedeværelse av artsmangfold som tyder på gode habitatkvaliteter.
Fire områder peker seg tydelig ut som de mest lovende for bevaringsutsetting av honningblom: Herfølsalta, Vikerkilen, Vadholmen og Sandøysalta. I disse områdene fant forskerne store og varierte strandenger og fuktenger med kombinasjon av lav vegetasjon, baserik jord og struktur som kan forbedres videre med målrettet skjøtsel. Innenfor de fire områdene er det mange dellokaliteter som til sammen gir et relativt stort potensielt leveareal for arten.
Store lokaliteter med variasjon i jordfuktighet og jorddybde løftes frem som spesielt interessante, fordi de gir mulighet til å plante ut honningblom langs gradienter i fuktighet og vegetasjonsstruktur. Det gir rom for å teste hvordan overlevelse og vekst varierer mellom mikrohabitater og mellom år, noe som igjen kan gi viktig kunnskap til videre forvaltning av arten.
Vikerkilen og Herfølsalta skal prioriteres først
I rapporten anbefales det at Vikerkilen og Herfølsalta prioriteres for de første utplantingene. Vikerkilen ligger nær eksisterende delpopulasjoner av honningblom på Hvaler, og utsetting her kan styrke og gjøre dagens bestander mer robuste. I området rundt Vikerkilen og Vadholmen er det mange potensielle dellokaliteter, og tilgjengeligheten beskrives som relativt god, med kort avstand til parkering og hytter.
Herfølsalta, som ligger i naturreservat, beskrives som et stort og variert område med flere egnede strandenger. Her vil etablering av nye delpopulasjoner kunne øke forekomstarealet til honningblom betydelig sammenlignet med dagens situasjon. Forskerne peker på at delpopulasjoner i Herfølsalta også kan fungere som spredningskilder til andre egnede lokaliteter på Herføl og Søndre Sandøy.
Anbefalingen er å starte skjøtselsarbeid i Vikerkilen og Herfølsalta allerede i 2026, slik at habitatene er best mulig tilpasset når oppformerte planter er klare til utplanting. Skjøtselen omfatter blant annet rydding av einer, svartor og annen buskvegetasjon, kontroll av takrør, mjødurt og andre kraftigvoksende arter, samt årlige seine slåtter med bakketørking og fjerning av graset.
Vadholmen, Sandøysalta og kjente lokaliteter
Dersom det er ressurser til det, anbefales det å starte skjøtsel også på Vadholmen og Sandøysalta. Begge områder har habitatkvaliteter som ligner på Vikerkilen og Herfølsalta, og inngår i den samme strandsone-naturen der honningblom historisk har hatt leveområder. I Sandøysalta er deler av strandenga allerede inngjerdet og tidligere brukt til storfebeiting, og takrør og siv er de siste årene slått jevnlig for å forbedre tilstanden.
I tillegg peker rapporten på at arealer i umiddelbar nærhet til dagens forekomster på Skjellvik og Filletassen kan være aktuelle for utsetting. Slike utplantinger vil i første rekke styrke eksisterende delpopulasjoner, men også fungere som praktiske testområder for metodikk – blant annet valg av plantestadium, tidspunkt for utplanting og tilpasning av skjøtsel før og etter utsetting.
Forskerne understreker at arbeidet på Hvaler må ses som første trinn i et mer langsiktig løp. For at honningblom på sikt skal kunne nedgraderes fra kritisk truet til en mindre alvorlig kategori, må både utbredelsesområde og forekomstareal økes. Mulige utsettingslokaliteter utenfor dagens kjerneområde på Hvaler er ikke vurdert i denne rapporten, men pekes ut som en egen, større prosess for fremtiden.
Skreddersydd sjekkliste for truede arter
En sentral del av arbeidet har vært utviklingen av en sjekkliste for å vurdere og rangere potensielle utsettingslokaliteter. Sjekklisten kombinerer naturgitte habitatkvaliteter, skjøtselsbetingede forhold, behov for tiltak før og etter utplanting og logistiske forhold som tilgjengelighet, vernestatus og tilgang på vann. Hver indikator er skåret fra én til tre, og summene brukes til å sammenligne og prioritere lokalitetene.
Metoden er tilpasset honningblom, men bygger på generelle anbefalinger for bevaringsutsetting av truede arter nasjonalt og internasjonalt. Forskerne vurderer at denne typen artstilpassede sjekklister også kan få overføringsverdi til andre truede arter, ved å gjøre utvalg og prioritering av egnede lokaliteter mer systematiske og etterprøvbare.
Arbeidet med bevaringsutsetting av honningblom skjer i tett samarbeid mellom NINA, Miljødirektoratet, NIBIO, nasjonalparkforvaltningen i Ytre Hvaler og Statsforvalteren. NIBIO har allerede startet oppformering av honningblom fra frø samlet inn på to norske lokaliteter, og de første plantene er planlagt klare for utplanting i 2026. Rapporten legger dermed et praktisk grunnlag for hvor plantene kan settes ut, og hvilken skjøtsel som må være på plass før de får sitt nye hjem i kystnaturen på Hvaler.
