Norske industribedrifter planlegger å bruke rundt 30 milliarder kroner på klimakutt og energitiltak. Det er mer enn regjeringen krever. Tiltakene spenner fra enkle sparetiltak til karbonfangst og -lagring.
Våren 2024 ble regjeringen og industrien enige om å endre CO2-kompensasjonsordningen. Ordningen gir industrien forutsigbarhet fram mot 2030, med et årlig tak på 7 milliarder kroner som prisjusteres årlig.
For første gang stiller regjeringen krav om at minst 40 prosent av pengene bedriftene får gjennom ordningen må gå til å kutte utslipp, redusere kraftbehovet eller gjenvinne energi.
– Norsk industri må kutte utslippene sine for å være konkurransedyktige i fremtiden. Dette vil bidra til investeringer i norske arbeidsplasser og utvikling av ny teknologi over hele landet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Godkjenner tiltaksplaner
Alle bedrifter som søker om CO2-kompensasjon må levere tiltaksplaner som forteller hvilke tiltak de planlegger å gjennomføre fram mot 2034. Miljødirektoratet har nå godkjent de første 25 tiltaksplanene av totalt 38.
Planene inneholder klima- og energieffektiviseringstiltak som til sammen utgjør rundt 30 milliarder kroner. Det er mer enn bedriftene er forpliktet til etter regelverket, noe som gir dem fleksibilitet når det gjelder hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre.
– Mange av bedriftene ønsker å investere mer enn det vi stiller krav om. Det viser at industrien har en stor vilje til å omstille seg. Disse investeringene vil gi trygghet for bedrifter og arbeidsplasser over hele landet, og de vil også styrke norsk konkurransekraft, sier Bjelland Eriksen.
Flere hundre tiltak på gang
Tiltaksplanene inneholder til sammen flere hundre små og store klima- og energieffektiviseringstiltak. Eksempler er utnyttelse av spillvarme, elektrifisering av varmekjeler, erstatning av fossilt brensel med biobrensel, prosjekter på karbonfangst og -lagring og oppgradering av utstyr.
I planene ligger det også inne mye midler knyttet til forskning og utvikling på ny teknologi som tar tid å utvikle, men som potensielt kan gjøre deler av industrien nesten utslippsfri i framtiden. Dette er tiltak som kan være helt avgjørende for omstillingen, selv om de ikke har noen direkte effekt på utslipp eller kraftforbruk fram mot 2034, opplyser regjeringen.
– Mer effektive klima- og energiløsninger legger et viktig grunnlag for omstillingen som industrien og vi som samfunn skal gjennom de kommende tiårene. Jeg er glad for å se så mange planer om tiltak og håper aktørene nå prioriterer en snarlig gjennomføring, sier energiminister Terje Aasland.
Miljødirektoratet forventer at alle tiltaksplanene vil være ferdig behandlet innen utgangen av året.
