Ekspertutvalget som har vurdert Norges rovviltforvaltning mener staten ikke har gått grundig nok inn i urfolksretten når rovdyr og samisk reindrift skal balanseres.
Ekspertutvalget ledet av jusprofessor Geir Ulfstein har levert rapporten «Rovviltforvaltning og samisk reindrift: Norge folkerettslige forpliktelser» til myndighetene. Utvalget har vurdert hvordan Norge forvalter rovvilt opp mot både Bernkonvensjonen og de internasjonale forpliktelsene overfor samiske reindriftsutøvere.
Ulfstein understreker i et intervju med Fauna.no at rapporten ikke først og fremst går i rette med norske myndigheter for brudd på Bernkonvensjonen alene. I stedet peker han på at staten i for liten grad har tatt inn over seg de folkerettslige kravene som gjelder urfolk når rovviltforvaltningen utformes.
– Det er ikke så mye kritikk av forvaltning ut fra Bernkonvensjonen. Det er i større grad en kritikk av at man ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de internasjonale urfolksforpliktelsene. Det har vi gjort ut fra et faglig grunnlag med tolkningen av de relevante konvensjonene. Hvor vi mener at man ikke fra forvaltningen, så for så vidt også fra politiske myndigheter, har gått nok inn i urfolksforpliktelsene i forvaltningen. Det er også på en måte også fra nå av her stilt kritikk av, og det har det også gjort tidligere, med beregningene av eller forvaltningen av bestandene.
Minimumsmål for rovdyr, press på reindrift
Norge er gjennom Bernkonvensjonen forpliktet til å sikre levedyktige bestander av rovvilt, samtidig som staten har et særskilt ansvar for å verne samisk reindrift som urfolksnæring. I norsk rovviltpolitikk er det satt nasjonale bestandsmål for de store rovdyrene, som igjen gir rammene for hvor mange dyr som kan felles og hvor store bestander som skal tåles i ulike regioner.
Utgangspunktet i dagens system er minimumsbestander for rovvilt, mens andre truede arter gjerne forvaltes med øvre bestandsgrenser. Spenningen mellom disse målene og hensynet til tamrein og andre beitedyr ligger i kjernen av de konfliktlinjene ekspertutvalget har vurdert. Klima- og miljøminister mener imidlertid at de ulike bestandsmålene for rovdyr både er minimums- og maksimumsbestander.
Jusprofessor Geir Ulfstein sier i et intervju med Fauna.no at ekspertutvalget ikke har undersøkt hva som er årsakene til at man snakker om maksimumsbestander for rovdyr, og minimumsbetander for andre utsatte arter. Sistnevnte er et vitenskapelig prinsipp som det er global enighet om, bare ikke i Norge, hevdes det av kritiske røster.
– Nei, vi har ikke undersøkt hva som er årsaken til det. Men det aller viktigste er jo å sikre at man har levedyktige bestander. Og til det så trenger man et minimumsnivå. Og det er det det har vært mest strid om, hvor det nivået skal ligge. Så det har vi diskutert ut fra hva vi har kunnet finne som faglig grunnlag for disse nivåene. Og vi har også gått inn på at forpliktelsen er etter Bern-konvensjonen, først og fremst ut fra å bevare bestandene. Men den åpner også for å ta andre hensyn, og da kommer de inn, disse urfolksforpliktelsene, når man skal prøve å harmonisere forpliktelsene etter begge settene med regler. Så da må man tolke Bern-konvensjonen i lys av urfolksforpliktelsene, sier Ulfstein til Fauna.no
Vil beholde nasjonale bestandsmål
Rapporten konkluderer med at rovdyrene fortsatt skal ha det samme rettslige vernet som i dag, så lenge Norge holder seg til nasjonale bestandsmål som er i tråd med Bernkonvensjonens krav om levedyktige bestander. Samtidig åpner utvalget for endringer regionalt for å ta sterkere hensyn til reindrift og andre berørte næringer innenfor rammen av folkeretten.
Her ligger et av de mest praktiske forslagene: å justere de regionale bestandsmålene, slik at belastningen for samisk reindrift kan reduseres uten at Norge faller under konvensjonenes minstekrav til rovvilt. Ifølge mandatet skal utvalgets vurderinger bidra til å avklare hvor langt norske myndigheter kan gå i å endre rovviltforvaltningen og fortsatt være innenfor både Bernkonvensjonen og urfolksretten.
– Vi mener at rovdyrene vil ha tilsvarende vern som vi har i dag, ved at man beholder de nasjonale bestandsmålene. Og vi foreslår jo å justere de regionale målene, og det blir jo en politisk diskusjon framover nå, vil jeg anta, i hvilken grad man skal følge opp det. Men det er viktig at man har bestandsmål, sier Ulfstein til Fauna.no.
Politisk kamp om veien videre
Utvalget leverte sin utredning til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet 5. mars 2026, etter et drøyt år med arbeid. Nå er det opp til regjering og Storting å ta stilling til om anbefalingene skal følges opp med endringer i regelverk og praktisk forvaltning.
Diskusjonen vil trolig dreie seg om hvor langt Norge kan justere rovdyrpolitikken for å skjerme samisk reindrift, samtidig som landet oppfyller sine folkerettslige plikter til å bevare levedyktige rovviltbestander. Utfallet kan få direkte konsekvenser for både tamrein på vinterbeite og ulv, bjørn og andre rovdyr i norske fjell og skoger.
