Så langt i vinter er det kun registrert 33-35 helnorske ulver in Norge.
Vinterens registrering av ulv i Norge, fra 1. oktober til 18. mars, viser 54-57 dyr innenfor landets grenser, der bare 33-35 er helnorske ulver som holder seg på norsk side av grensen, mens 21-22 går i grenserevir mot Sverige i Sørøst-Norge, ifølge en ny foreløpig statusrapport fra Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata. Alle unntatt én ulv er registrert i fylkene med ulvesone, og den siste er dokumentert i Jarfjord i Finnmark.
Rovdata har så langt lagt inn 54 individer i sin ulveteller basert på DNA-prøver fra vinterens feltarbeid. En av ulvene er registrert død etter å ha blitt felt under lisensjakt utenfor ulvesonen i Ringsaker kommune, i tråd med den vedtatte kvoten for jakt på ulv utenfor sonen.
Bestandsmålet som Stortinget har fastsatt, er at det hvert år skal være mellom fire og seks ulvekull i Norge og i grenserevir mot Sverige, der minst tre av kullene skal være født i helnorske revir. Ynglinger utenfor ulvesonen regnes med i dette tallet, mens valpekull i grenserevir bare teller som en halv i det offisielle regnestykket.
Så langt denne vinteren er det dokumentert to valpekull i helnorske revir, Disenå og Setten. I tillegg er det påvist valper i tre grenserevir: Boksjø, Kynna og Kymmen.
– Hittil i vinter er det dokumentert valpekull i de to helnorske revirene Disenå og Setten, og i de tre grenserevirene Boksjø, Kynna og Kymmen, Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Ulvene samla i ulvesonen
Nesten hele vinterens ulvebestand er knyttet til fylkene med ulvesone i Sørøst-Norge.
– Alle ulvene unntatt én er påvist i fylkene med ulvesone i Sørøst-Norge. Det eneste unntaket er en ulv som er dokumentert i Jarfjord i Finnmark, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Den geografiske konsentrasjonen betyr at tyngden av de 33-35 helnorske ulvene befinner seg i og rundt etablerte revir i ulvesonen. Ulvetelleren til Rovdata følger utviklingen fortløpende gjennom hele overvåkingsperioden, som strekker seg fra høst til slutten av mars hvert år.
Genetisk viktig lederhann borte fra Setten
I Settenreviret i Akershus og Innlandet har sporingene denne vinteren avslørt et tydelig tomrom. Den genetisk viktige lederhannen er ikke registrert på DNA siden oktober i fjor, selv om Statens naturoppsyn og rovdata har brukt mye ressurser på å lete etter spor i området.
Settenhannen regnes som særlig viktig fordi han har finskrussisk bakgrunn og dermed har brakt nye arveanlegg inn i den skandinaviske ulvestammen. Ulven ble først registrert i Skandinavia høsten 2019 og har siden vært far til fem ulvekull, inkludert kullet som kom i Settenreviret i fjor.
– Vi vet ikke hva som har skjedd med ulven, men siden det kun er dokumentert én revirmarkerende ulv i dette reviret gjennom hele sporingssesongen, som DNA-analyser viser er ledertispa V953, er han etter alle solemerker død, sier Øystein Flagstad, seniorforsker i Rovdata.
Også andre lederhanner forsvinner
Setten er ikke det eneste reviret der en lederhann har blitt borte denne vinteren. I Kynnareviret har en ny hann tatt over etter at den forrige lederhannen forsvant fra flokken.
Også i Boksjøreviret er det usikkerhet rundt en genetisk viktig ulv. Der er det dokumentert valpekull, men faren til disse valpene er aldri påvist inne i selve reviret. Faren var en avkomshann etter Settenhannen og ble dermed regnet som genetisk viktig for videreføring av nye gener i bestanden.
Til sammen tegner dette et bilde av en allerede liten helnorsk ulvebestand på 33-35 dyr der flere nøkkelulver med viktig genetisk bagasje kan ha forsvunnet i løpet av vinteren. For forvaltningen blir det derfor avgjørende å følge både antall dyr og slektskapslinjene nøye når den endelige bestandsstatusen for sesongen skal oppsummeres.
