Ifølge en rapport som Naturvernforbundet har bestilt, er det funnet til sammen 80.000 små avløpsanlegg og avrenning som forurenser Oslofjorden med store mengder nitrogen, noe som skaper algevekst og overgjødsling som kveler fjorden.
– Vi greier ikke å redde Oslofjorden om vi ikke gjør noe med disse utslippene. Vi må avdekke kildene til nitrogenforurensning lokalt, og vi kommer til å være utålmodige pådrivere for tiltak som stopper forurensningen, sier Tuva Løkse, fagrådgiver i Naturvernforbundet.
▪ Det slippes ut over dobbelt så mye nitrogen i Oslofjorden som for 100 år siden
▪ Bare sju av ca 80.000 avløpsanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt har effektiv nitrogenfjerning
Nitrogen en av hovedårsakene
Oslofjorden er i en alvorlig miljøkrise, og nitrogenforurensning er en av hovedårsakene. En fersk rapport som Bergfald Miljørådgivere har laget på oppdrag fra Naturvernforbundet, Nitrogen i Oslofjorden, februar 2026, viser at en av utfordringene er at nitrogenutslipp kommer fra et stort antall spredte kilder:
▪ gjødsling og avrenning fra jordbruk
▪ overvann og feilkoblinger i avløpsnett
▪ rundt 80.000 små avløpsanlegg uten nitrogenrensing
▪ aktivitet i skogbruk og utbygging i strandsonen
– Her er det mange som har sovet i timen. Altfor lenge har disse utslippene fått renne ut i fjorden. Vi trenger en omfattende oppgradering av avløpsanlegg og tiltak i jordbruket i alle kommunene innenfor nedbørfeltet, sier Løkse i en uttalelse.
– Tiltakene mot de mange små lokale kildene kan samlet gi stor effekt, og de er ofte kostnadseffektive og raske å gjennomføre, sier Løkse.
Nesten halvparten fra jordbruket
Ifølge rapporten Nitrogen i Oslofjorden ligger utslippene av nitrogen langt over det fjorden naturlig kan håndtere. Dette fører til eutrofiering, økt algevekst og dårligere lysforhold i vannet, noe som skader økosystemet. Jordbruk og avløp er de klart største kildene.
Ifølge Tilstandsrapport for Oslofjorden, utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 2024, kommer 43 prosent av nitrogenet fra jordbruk, mens 32 prosent kommer fra avløp og 3 prosent fra industri.
Utslipp av nitrogen er en av hovedårsakene til problemene i Oslofjorden. Nitrogenutslippene skaper alvorlige økologiske konsekvenser. Oslofjorden opplever hyppigere algeoppblomstring, oksygensvikt i bunnvannet, tap av tareskog og ålegressenger og store endringer i biologisk mangfold. Blant annet har torskebestanden nærmest kollapset i løpet av de siste 15 årene.
Fra Røros til Agder
Oslofjorden har et nedbørsfelt som strekker seg helt fra Røros i nord, til svenskegrensen i øst og ned til Agder i sørvest. Rundt halvparten av Norges befolkning bor i dette området, som totalt omfatter 118 kommuner. Her er det store vassdrag som Glomma, Drammenselva, Skiensvassdraget og Haldenvassdraget som sammen med en rekke andre elver frakter med seg avrenning fra det store nedbørsfeltet. Det betyr at gjødsel fra et jorde i Alvdal i Innlandet eller avrenning etter hogst langs en elv i Dalen i Telemark til slutt havner i den hardt pressede Oslofjorden, ifølge Naturvernforbundet.
Starter jakten på nitrogenet
Naturvernforbundet mobiliserer derfor sine medlemmer i hele nedbørsfeltet til å spore opp lokale kilder til utslippene. Sammen med Bergfald Miljørådgivere har organisasjonen fått laget et prøvetakingssett. Nå tilbyr forbundet alle lokallag i Oslofjordens nedbørsfelt opplæring og utstyr til å påvise kilder som må tas tak i.
– Vi tar nå fatt på oppgaven å finne alle kildene til nitrogenforurensning. Mye må gjøres av det offentlige, men vi kan hjelpe til med å finne kildene og løfte dette opp på agendaen, sier Løkse.