Kommentar: Thor-Ivar Guldberg
Oslofjorden kveles. Det er ikke lenger bare en overdrivelse fra miljøbevegelsen, men et faktum som tallene bekrefter.
Ifølge en ny rapport laget av Bergfald Miljørådgivere for Naturvernforbundet, renner det i dag mer enn dobbelt så mye nitrogen ut i fjorden som for hundre år siden. Resultatet er gjenkjennelig: grønnalger, oksygensvikt og et bunnliv på randen av kollaps.
Nitrogenet kommer fra mange kilder, men nesten halvparten stammer fra jordbruket. Det er avrenning fra gjødsla jord, drenerte myrer og nakne åkrer som finner veien via elvene – fra Røros og Telemark, fra Romerike og Østfold – og ender i fjorden. Samtidig viser rapporten at rundt 80.000 små avløpsanlegg lekker nitrogen rett ut i vassdragene uten rensing. Summen er dødelig for livet i fjorden.
Bøndene har lenge vært med på dugnaden for et mer miljøvennlig landbruk. Mange har innført grasdekte kantsoner, presisjonsgjødsling og bedre driftsrutiner. Likevel er det åpenbart at dette ikke er nok. Nå trengs et nytt løft – et hvor også landbruksnæringen selv tar eierskap til problemet. For hvis ikke landbruket er en del av løsningen, vil det uunngåelig bli stående igjen som en hovedsynder når fjorden dør.
Fauna oppfordrer derfor landbruket til å gå foran, ikke bak. Til å gjennomgå egen praksis, til å kreve konkrete tiltak fra kommuner og myndigheter, og til å støtte opp om lokale initiativer som Naturvernforbundets nye nitrogen-kartlegging. Den som kjenner landskapet best, kjenner også kildene best. Og bøndene vet hvor vannet renner, bokstavelig talt.
Oslofjorden kan reddes, men bare dersom innsatsen blir delt. Staten må stille krav, kommunene må håndheve dem – men bonden med støvlene i jorda må også være med i front. Det handler ikke om å peke ut syndebukker, men om å ta ansvar for naturen som gir oss alt. For fjorden henger sammen med jordene, elvene, været og livet selv.
