Norges Jeger- og Fiskerforbund mener lovendringen om droner ved ettersøk av storvilt er fornuftig, men advarer mot at gaupe trekkes inn i ordningen. Samtidig støtter de merkekrav for feller og frykter tidlig elgjakt i Finnmark.
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) støtter Landbruks- og matdepartementets forslag om at alle feller skal merkes med jegernummer. Forbundet mener dette balanserer hensynet til både personvern og offentlig kontroll.
– Dette er en løsning vi har etterspurt over tid, og som ivaretar både fangstutøverne og de som skal kunne identifisere eier av fellen, sier NJFF i sitt høringssvar undertegnet fagsjef Øyvind Fjeldseth og seniorrådgiver Siri Parmann.
NJFF fremhever at fellefangst er et viktig lavterskeltilbud for unge jegere, men at anonymisering er nødvendig for å hindre misbruk av personopplysninger. Samtidig påpeker forbundet at politi og grunneiere må ha tilgang til identifisering ved behov.
Droner som hjelpemiddel ved ettersøk
Forbundet støtter forslaget om å tillate droner ved ettersøk av påskutt storvilt. De mener dette er et nyttig supplement til eksisterende metoder, ikke en erstatning for ettersøkshund.
– Ettersøkshunden vil fortsatt være den viktigste ressursen. Droner skal bare være et tillegg, sier forbundet i høringsinnspillet.
NJFF understreker at lovverket må stille krav til varsling, slik at både grunneiere, politi og kommune blir informert før drone tas i bruk. I statsallmenning bør også fjellstyret varsles.
Forbundet mener frykten for ulovlig dronebruk under jakt er overdrevet.
– Erfaringene med tidligere regelendringer, som bruk av kunstig lys ved ettersøk, viser at misbruk ikke har vært et stort problem. Derimot har det bidratt til å redusere dyrelidelse, skriver NJFF.
Vil ikke omfatte gaupe
Når det gjelder gaupe, advarer NJFF mot å inkludere arten i den nye dronebestemmelsen. Forbundet viser til at rovviltforskriften allerede har tydelige regler for varsling og ettersøk ved skadeskyting.
– Verken jeger eller jaktlag kan avgjøre bruk av drone ved gaupeettersøk. Det ansvaret ligger hos statsforvalteren, understreker NJFF.
Forbundet mener derfor at bestemmelsen må presiseres slik at gaupe ikke omfattes.
Skepsis til tidlig elgjakt
NJFF støtter ordningen der Karasjok og Kautokeino kan starte elgjakta tidligere, men advarer mot å åpne for samme mulighet i flere kommuner.
Tidlig jaktstart kan ifølge forbundet føre til sammenfall mellom småvilt- og elgjakt og skape unødige konflikter i terrenget.
– Det er særlig bekymring for at elgkalvene er svært små tidlig på høsten, skriver NJFF.
De understreker samtidig at Finnmarkseiendommen har god lokalkunnskap og bør håndtere søknadene hvis ordningen utvides.
