Det er på tide å si det som det er: Norges rovdyrpolitikk er en demokratisk skandale. Når fire av fem nordmenn ønsker rovdyrene velkommen i norsk natur, men politikerne fører en politikk som systematisk desimerer disse artene, har vi et alvorlig problem med det representative demokratiet.
LEDER
Forskningsdataene er krystallklare. Norsk Institutt for Naturforskning dokumenterer at 70-80 prosent av befolkningen ønsker like store eller større rovdyrbestander. Dette er ikke bare urbane naturromantikere – også i distriktene støtter et flertall rovdyrene. Når 67 prosent liker bjørnen og bare 8 prosent misliker den, når 60 prosent ønsker ulven velkommen, og når 70 prosent støtter gaupa, burde dette være et entydig politisk mandat.
Men i stedet for å lytte til velgerne, danser politikerne etter pipa til en liten, men høylytt minoritet av jegere og enkelte bønder som har klart å kapre den politiske dagsordenen over lang tid. Samtidig har debatten nærmest dødd ut.
Partienes rovdyrforakt
La oss kalle en spade for en spade. Arbeiderpartiet, som skal være folkets parti, omtaler våre truede rovdyr som «det samlede rovdyrtrykket» – som om ulven, bjørnen og jerven var en plage som må bekjempes. Fremskrittspartiet vil i praksis utrydde ulven fra Norge, mens Senterpartiet vil tillate «alle hjelpemidler» i rovdyrjakt. Dette er ikke politikk – det er hevntog mot naturen.
Bare Venstre og MDG våger å stå for det flertallet av nordmenn faktisk mener. Resten svikter både naturen og demokratiet.
Økologisk og etisk ansvar
Rovdyrene er ikke bare populære blant folk – de er livsnødvendige for økosystemene. Som toppredatorer regulerer de beitedyrbestander, påvirker vegetasjonen og skaper balanse i naturen. Uten rovdyr kollapser naturens egne reguleringsmekanismer.
Paradokset er åpenbart: Alle de fem store rovdyrartene er kritisk eller sterkt truet på rødlista, likevel drives det jakt på dem. Vi holder på å utrydde våre egne naturskatter mens politikerne later som om de kjemper for «vanlige folk». Men vanlige folk vil ha rovdyrene i behold!
Organisert miljøkriminalitet
For la oss være ærlige om hva som foregår. Når truede arter systematisk drepes med politisk velsignelse, er det organisert miljøkriminalitet på statlig nivå. Det er faktisk folk som hevder dette, hardnakket, men det finnes selvfølgelig mer spennende politiske diskusjoner enn rovdyr. Kongeørnen, jerven, ulven, bjørnen og gaupa – alle våre stolteste predatorer – behandles som fiender i eget land.
Dette skjer ikke fordi folket krever det. Det skjer fordi smågrupper med sterke økonomiske interesser har klart å overbevise politikerne om at deres minoritetssyn representerer «det norske folk». Det er propaganda, ikke politikk.
Tid for opprør
Det er på tide at det store flertallet som ønsker rovdyrene velkommen, gjør seg gjeldende. Vi kan ikke lenger la høylytte minoriteter diktere norsk naturpolitikk. Rovdyrene har like mye rett til å leve i norsk natur som sau og tamrein – faktisk mer, siden de var her først.
Når politikerne svikter både naturen og demokratiet, er det opp til oss velgere å reagere. La høstens stortingsvalg bli et oppgjør med rovdyrforfølgelsen. Stem på partier som faktisk lytter til flertallet – og til naturen.
Norge fortjener en rovdyrpolitikk som speiler folkets vilje, ikke lobbygruppenes agenda. Det er på tide å ta landet tilbake – for ulven, for bjørnen, og for demokratiet.