Av Ida Skjerden, ARV – Aktivt Rovdyrvern
En hannbjørn ble drept i Snåsa 20.07.2025. Skadefellingstillatelsen ble gitt muntlig per telefon 18.07, men forelå ikke skriftlig med klagemulighet før 23.07. Den går ut 25.07. Hele 5 dager fra muntlig tillatelse blir gitt til skriftlig vedtak foreligger er ikke akseptabel saksbehandling og er i strid med Århuskonvensjonen.
Det ble altså drept en bjørn i mellomtiden før vi rakk å klage, noe som illustrerer problemet og det udemokratiske i denne måten å håndtere skadefellingstillatelser på. ARV ønsker en endret praksis hvor vernerforeninger får reell klageadgang og hvor skadefellingstillatelsen ikke effektueres og har gyldighet før etter at eventuelle klager er behandlet.
Først fikk sauelaget i Snåsa nei til felling fordi det ikke var ferske nok, eller mange nok, tap til bjørn. Så ble det beleilig nok tapt noen sauer til; 4 ferske sauekadavre utløste skadefellingstillatelse. Sauene går i utmark med lite tilsyn rett ved bjørneprioritert område. Dette er ikke greit verken for sauene som blir tatt av bjørn, eller for bjørnene som blir skutt. En kan mistenke at det nærmest dreier seg om dorging av bjørn med sau som åte i området.
I region 6 er det nå drept 7 bjørner og kvoten er utvidet to ganger. Den initielle kvoten på 3 bjørner ble vurdert å være opp mot bestandens tåleevne. Likevel utvides fellingskvoten med først 2, så 3, til i alt 8, og vil antakelig utvides ytterligere når denne også er fylt, i strid med bestandens tåleevne.
Det er flere vilkår som må oppfylles for at det skal være lovlig å drepe et sterkt til kritisk truet dyr; det må ikke true bestandens overlevelse og andre ikke-dødelige tiltak skal ha vært prøvd. Vedtaket til statsforvalteren i Trøndelag er derfor lovstridig.
Samtidig må det være en akutt, pågående og betydelig skadesituasjon. Konkret hva dette innebærer er ikke definert; men statsforvalteren sa vel på et møte en gang at 2 dyr ikke var nok, men 3 sauer tatt av rovdyr var nok til å utløse fellingstillatelse. Så da er det bare for bonden å dorge med saueåte til 3 sauer er antatt tatt av bjørn, så går ønsket om å bidra til å utrydde bjørnene i oppfyllelse.
Dette er selvsagt svært kritikkverdig forvaltning, ikke bare mot bjørnen, men også mot sauene. Deres liv i utmarka er ikke mye verdt før de blir tatt av rovdyr. Da blir erstatningene for dem så mye mer verdt enn slakteprisen – og deres liv.
Norge er delt inn i rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder. De bjørneprioriterte områdene i region 6 er fragmenterte, uegnet og for små. Bjørnen kan ikke ferdes i sine naturlige leveområder slik Naturmangfoldloven krever. Så fort den stikker snuta utafor sonen, så er det over og ut.
Det bør absolutt innføres en buffersone mellom beitedyrene og rovdyras prioriterte soner for en tydeligere geografisk differensiering mellom beitedyr og bjørn. Bjørnesonene i region 6 bør utvides, omfatte mer egnede områder og være sammenhengende. Bjørner har sine naturlige leveområder i Roktdalen, ved Bjønnhihjellet, som navnet tilsier. La bjørnene få leve i sine naturlige habitater slik det er nedfelt i lovverket.
En bør innføre gjeting og innmarksbeite og slippe færre beitedyr uten tilsyn i utmarka. Rovviltavvisende gjerder og vokterhunder er effektive mot rovdyrangrep. Men det er vel ikke like lukrativt som erstatningssummene for tap til rovdyr. De fleste sauebøndene er i hvert fall ikke så interesserte.
I alt er 3 bjørner drept i Snåsa hittil i år. Det er ekstra ille å drepe ei binne. Det skjedde 10.07. i Snåsa. Dette går hardt utover bestandens mulighet til å utvikle seg positivt og nå bestandsmålene. På vedtakstidspunktet var det 3 levende bjørner i Snåsa. En av dem er binna NT199, datteren til NT125. Hvordan sikret statsforvalteren at de fikk skutt ‘riktig’ bjørn denne gangen? Binner med unger og deres unger skal unntas fra felling. Men blir de det? Nei.
Hvorfor tenker man at avlivning er eneste egnet virkemiddel for å hindre videre tap av sau til bjørn all den tid det fortsatt finnes bjørn og sau i området og en allerede har drept 3 bjørner i Snåsa bare denne sesongen, men fortsatt opplever sauetap til rovdyr? Alle avlivningene synes ikke å ha tilsiktet effekt. Det er feil virkemiddel. 80 % av dødsfallene på beite skyldes for øvrig helt andre årsaker enn rovdyr.
Snåsa står nå for drap på 1 binne 11.06., 1 binne 10.07., og 1 hannbjørn 20.07. Denne drapstakten på sterkt til kritisk truet bjørn er forkastelig, lovstridig og innebærer feil saksbehandling. Region 6 fikk dessuten gjennomslag for midlere drapsterskel for binner i sin region for et par år siden, etter en del lobbyvirksomhet fra fremtredende rovdyrhatende politikere i regionen.
Skjækra og Luru / Snåsa har en dyster statistikk når det kommer til bjørn:
I 2022 hadde man lefsesaken, hvor en drept bjørn ble funnet med magen full av lefse. Noen hadde lagt ut åte og lokket til seg bjørn, antakelig for å skyte dem.
I 2023 verserte saken om NT125; Nord-Trøndelag sau og geit var ut etter å drepe henne og ungene hennes. De fikk medhold til slutt, men da var drapsvinduet heldigvis lukket. Men hvor er det blitt av NT125? Ei binne forlater da ikke sitt område? Er hun blitt tjuvdrept?
I april 2024 søkte Snåsa kommune om å få dispensasjon til å benytte og etablere 3 åteplasser for bjørn i kommunene. Statsforvalteren ga dispensasjon til disse og 6 til i juni samme år. Heldigvis ble dette prosjektet stanset etter protester fra naturvernforeninger.
Denne triste historikken minner nærmest om en krig mot et sterkt truet dyr som for det meste lever av planter, bær og urter. Dette er ikke en verdig rovviltforvaltning for Norge, eller for Trøndelag. Det er heller ikke god dyrevelferd mot sauene og tamreinen i området.
Hvorfor tillater statsforvalteren at dette gjentar seg år etter år? Samme sted, samme saueeiere, samme kommunale ansatt, uten dokumentasjon av forebyggende tiltak, uten de store tapstallene til rovdyr, men likevel skal det avlives bjørn til ca 80-100 000 kr pr felling. Rovviltnemnda i regionen består av 6 medlemmer med politiske- og næringsinteresser mot rovdyr og hos statsforvalteren sitter skadefellingsvedtakene svært løst og det føres en fullstendig uforsvarlig forvaltning.
Regionen har aldri nådd bestandsmålet. Hva gjøres av Rovviltnemnda og statsforvalteren for å oppnå bestandsmålet? Så vidt ARV kan se er det bare utryddelse som gjelder for disse offentlige aktørene. Den todelte målsettingen er visst glemt.