Åtte krabbearter som det er fare for kan importeres til Norge som mat, utgjør en risiko for at de etablerer seg i sjø og ferskvann.
De har potensial for å utkonkurrere norske krabbearter og føre med seg sykdommer. Miljødirektoratet vurderer å forby import av noen eller alle krabbeartene.
Krabbene er tilpasningsdyktige
Sannsynligheten for at de kan etablere seg er høy, fordi artene er tilpasningsdyktige og fordi enkelte arter kan tolerere miljøforhold liknende det som råder i store deler av Norge i dag. Krabbeartene reproduserer seg også i høyt tempo.
Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) kan etablering forstyrre økosystemet og utkonkurrere norske stedegne arter, føre til endringer i leveområder og føre med seg sykdommer som krepsepest, melder Miljødirektoratet.
VKM har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert risikoen for at fremmede krabbearter skal spre seg til norsk natur.
Krabbe allerede etablert I Sverige
Bakgrunnen for oppdraget er at Tollvesenet i 2023 gjorde to beslag av over hundre levende krabber på grensa mellom Sverige og Norge. Disse var ment for servering i restauranter.
Krabbene var kjøpt på markedet i Gøteborg, men har sine naturlige leveområder alt etter hvilken art det er, enten i Asia, Afrika, Nord- eller Sør-Amerika.
Salg av levende krabber på markedet, er en innførselsvei for fremmede arter man ikke til nå har vært kjent med. Beslaget ble anmeldt til politiet som ulovlig. Det skulle vært søkt Miljødirektoratet om tillatelse til import.
Den mest kjente arten i beslaget var den kinesiske ullhåndkrabben Eriocheir sinensis. Denne er en art som er etablert i Sverige og som det er høy sannsynlighet for at også vil kunne etablere seg i Norge.
