Statsforvalteren i Innlandet vil gjøre det vanskeligere å ferdes inn mot Rondvassbu fra Spranget, og anbefaler at deler av Frydalen landskapsvernområde blir innlemmet i Rondane nasjonalpark for å bedre situasjonen for den hardt pressede villreinbestanden.
I en fersk tilrådning til Miljødirektoratet anbefaler Statsforvalteren i Innlandet at 1,26 kvadratkilometer av Frydalen landskapsvernområde endrer verneform og blir en del av Rondane nasjonalpark. Endringsforslaget gjelder området rundt Spranget i Sel kommune, og bygger på føringer i Stortingsmelding nr. 18 (2023–2024) «Ein forbetra tilstand for villrein» og «Tiltaksplan for Rondane villreinområde» fra 2025. Målet er å styrke vernet av villreinens trekkveger og gjenopprette muligheten for at dyrene kan bevege seg mellom nordlige og sørlige deler av Rondane gjennom året.
Tilrådningen er basert på både muntlige og skriftlige innspill i verneplanprosessen, fagrapporter, forskningsprosjekter, scenarioanalyser og Statsforvalterens egne vurderinger av situasjonen for villreinen. Ifølge Statsforvalteren er tilstanden for villreinbestanden i Rondane kritisk, og tiltak ved Spranget vurderes som ett av flere nødvendige grep for å bedre tilstanden innen 2030.
Spranget under press fra friluftsliv
Spranget er i dag den mest brukte innfallsporten til Rondane, med et svært høyt aktivitetsnivå i sommersesongen. Ferdselstellere viste om lag 26.000 passeringer mellom Spranget og Rondvassbu fra juli til oktober 2024, med enkelte dager opp mot 900 passeringer. Forskning viser at villrein reagerer på stier og veger som barrierer allerede ved langt lavere ferdselstall enn dette, og den intense bruken av strekningen Reinsbommen–Rondvassbu har bidratt til at villreintrekket her nærmest har opphørt.
Statsforvalteren mener at reinen dermed har mistet tilgangen til viktige beiteområder, og advarer om at målet om en bedre tilstand for villreinen i Rondane innen 2030 er lite realistisk dersom trekkmulighetene ikke bedres. I forslaget legges det derfor også opp til å tydeliggjøre villreinens trekkveger ved å ta dem inn som et eget punkt i verneformålet for Rondane nasjonalpark, for å gi et klarere rettslig grunnlag for framtidig forvaltning og strengere styring av ferdsel i særlig viktige områder.
Strengere ferdselsregler – men ikke totalstopp
Statsforvalteren åpner i sin tilrådning for at deler av dagens aktivitet kan fortsette, blant annet ferdsel til fots og på ski i området. Samtidig foreslås det et forbud mot allmenn motorferdsel, sykling, kjøring med hundespann, bruk av hestekjøretøy og ridning på hele strekningen mellom Reinsbommen og Rondvassbu. Videre tilrås det å forskriftsfeste dagens forbud mot bruk av kite og skiseil i nasjonalparken, som til nå har vært regulert gjennom forvaltningsplanen.
Fra et villreinfaglig ståsted peker Statsforvalteren på at det ideelt sett også burde vært restriksjoner på annen ferdsel og opphold i området for å begrense påvirkningen på villreinen. I den samlede vurderingen er det likevel lagt vekt på hensynet til ulike brukerinteresser og dagens bruk av området. Beitenæringen skal fortsatt ha adgang til å kjøre inn til Spranget i næringssammenheng, og det åpnes for bruk av hest i forbindelse med gjeting og tilsyn med beitedyr. Rednings-, politi- og beredskapsoppdrag skal ikke omfattes av forbudene.
Statsforvalteren understreker samtidig at det ikke finnes noen garanti for at de aktivitetene som fortsatt vil være tillatt, som ferdsel til fots, på ski, telting og kjøring for beitenæringen, ikke vil fortsette å påvirke villreinen og andre naturverdier negativt. Derfor pekes det på behovet for fortsatt overvåking for å kunne vurdere effekten av tiltakene over tid, og om det vil være nødvendig med ytterligere innstramminger senere.
Sterke reaksjoner i høringen
Forslaget har vært på høring siden februar, og har utløst tydelige reaksjoner. Statsforvalteren har mottatt 38 skriftlige innspill, der mange støtter både en utvidelse av nasjonalparken og strengere regulering av ferdselen. Samtidig uttrykker flere aktører bekymring for konsekvenser for friluftsliv, tilgjengelighet, reiseliv og næringsliv.
Det er særlig forbudet mot allmenn motorferdsel på vegen inn til Spranget og forbudet mot sykling på vegen inn til Rondvassbu som har skapt debatt. Flere høringsinstanser har etterlyst mindre inngripende tiltak, som tidsavgrensede reguleringer eller mer fleksible ordninger, fremfor generelle forbud. I dag er det allerede forbud mot motorferdsel fra Spranget til Rondvassbu, mens sykling fortsatt er tillatt på denne strekningen.
Statsforvalteren skriver at de har stor forståelse for områdets betydning for lokalbefolkning, deltidsinnbyggere, reiseliv og næringsvirksomhet. Samtidig viser kunnskapsgrunnlaget etter deres vurdering at det trengs tydelige og helhetlige grep for å oppnå reell effekt for villreinen, dersom målet om en forbedret tilstand for Rondane villreinområde skal nås.
Mysusæter får økt betydning
Et viktig grep i forslaget er å flytte parkeringsplassen fra Spranget og ned til Mysusæter, samtidig som vegen stenges ved Reinsbommen. Dette vil endre trafikk- og ferdselsmønsteret utenfor verneområdet, og Statsforvalteren understreker at det må følges opp med tiltak for trafikkhåndtering og stedsutvikling på Mysusæter. Det pekes også på behov for tilrettelegging for andre turmål utenfor de mest sårbare områdene for villreinen.
Miljødirektoratet har allerede satt i gang et forprosjekt som skal se nærmere på parkering, informasjon og tilrettelegging før sesongen 2027, og Statsforvalteren deltar i dette arbeidet. I et informasjonbrev fra Miljødirektoratet 27. mars 2026 er det samtidig varslet at eventuelle forskriftsendringer ikke vil tre i kraft før etter inneværende sesong, og Reinsbommen vil dermed åpne som normalt 15. juni i år.
Videre behandling
Statsforvalterens tilrådning samsvarer med «alternativ 1» i det opprinnelige høringsforslaget, og det er ikke gjort endringer i forslaget etter høringsrunden. Saken sendes nå til Miljødirektoratet, som skal utarbeide sin faglige tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Deretter vil departementet legge saken fram for Kongen i statsråd, etter en runde mellom flere departementer.
Eventuelle endringer i verneforskriftene vil dermed først komme etter at både Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og regjeringen har behandlet saken.
