Nye DNA-studier avslører at unge jerver kan vandre over 600 kilometer fra fødestedet. Det melder Rovdata.
Forskerne har brukt genetiske data fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland. Disse DNA-prøvene har blitt analysert med ekstra genetiske markører for å kunne identifisere foreldrene. Det har resultert i et stort slektstre for jerv i Skandinavia.
Forskerne har også brukt stedet der DNA-prøvene er registrert til å undersøke hvor unge jerver og foreldrene har oppholdt seg. Dette for å se hvor de ble født, og hvor de etablerte seg og fikk unger.
– Studien har gjort det mulig å følge nesten 700 jerver fra fødsel til første kjente sted for reproduksjon. Dette er et helt unikt datasett på spredningsadferd hos jerv, forteller Oddmund Kleven, prosjektleder for studien hos Rovdata.
Den nye studien gir viktig kunnskap til blant annet forvaltningen av jerv i Norge, siden spredningsadferd hos arter er en viktig biologisk prosess som påvirker både genflyt og sammensetningen i bestanden.
Ble i samme region
Mange av jervene etablerte seg i samme forvaltningsregion som de ble født, men forskerne observerte også spredning mellom alle nærliggende regioner i Norge og Sverige.
– Vi fant at unge tisper sprer seg i snitt 22 kilometer fra fødereviret, mens unge hanner sprer seg 64 kilometer. Det betyr at de fleste jervene ikke etablerer seg langt fra hjemmeområdet til sine foreldre, sier Jenny Mattisson, forsker i NINA.
Gikk over 600 km
Samtidig var det flere unge jerver som tilbakela lange distanser før de etablerte seg.
– Den unge tispa som spredde seg lengst (Ind3688) gikk 632 kilometer, fra Fauske i Nordland fylke til Alvdal kommune i Innlandet. Den unge hannen som spredte seg lengst (Ind1520) gikk 696 kilometer. Han ble født i Røros kommune i Trøndelag og etablerte seg i Kiruna kommune i Norrbottens län i Sverige, fortsetter hun.
Arver leveområdet til mor
Forskerne så en tydelig forskjell mellom unge hanner og tisper. Tispene etablerte seg oftere i nærheten av området hvor de ble født. Sannsynligheten for at jerven holdt seg innenfor en radius på 10 kilometer varierte mellom regioner, og var betydelig høyere for tispene enn for hannene.
– Som hos bjørn ser vi at unge hunnjerver gjerne etablerer seg nært sitt fødeområde. En viktig forskjell fra hos bjørnen er at jerven er sterkt territoriell og kan kun bli i hjemmeområdet hvis det er ledig plass, avslutter Kleven.
