Forskningsgruppa Genteknologi, miljø og samfunn (GEMS) ved NORCE ser på genredigering som en mulig løsning på utfordringene klimaendringene bringer med seg i landbruket.
– Vi er åpne for at klimaendringene kan føre til at man bør ta i bruk genredigering i landbruket. En av de store fordelene med genredigering i møte med klimaendringene er nemlig utviklingshastigheten. Samtidig kan hastigheten også være en god grunn til bekymring, sier Odd-Gunnar Wikmark, forskningsleder ved NORCE – forskningsgruppe Genteknologi, miljø og samfunn.
EU-kommisjonens forslag skaper bekymring
EU-kommisjonen la i juli i år frem et forslag som innebærer at genredigerte planter med naturlig forekommende endringer ikke skal omfattes av krav til sporing og deteksjon. Dersom forslaget vedtas er Wikmark bekymret for at vitenskapen ikke vil være i stand til å forstå hva konsekvensene blir av all genredigering. Foreløpig er ingen genredigerte planter tatt i bruk i Europa (inkludert Norge), men i en pågående politisk prosess i EU er genteknologilovverket oppe til debatt, heter det i en uttalelse fra NORCE.
I Norge er det i en NOU lagt frem forslag om to ulike endringer av dagens lovverk. Dette er nå ute på høring.
– Konsekvensene av en åpnere politikk og lovgivning for genredigering i EU, kan være at det raskt kommer mange typer genredigerte planter, forteller Wikmark.
Dette er NORCE
Forskningsgruppa Genteknologi, miljø og samfunn (GEMS) i NORCE er Nasjonalt kompetansesenter for biosikkerhet og har et spesielt ansvar for å undersøke uønskede effekter på helse, miljø og samfunn i miljø der man velger å bruke genmodifiserte organismer (GMO).
Hovedfokus for biosikkerhetsforskningen er å utvikle og bruke metoder og modellsystem for å kunne avdekke uønskede effekter av GMO, overvåke og kontrollere miljø og samfunn for uønskede effekter av GMO, og drive framtidstenkning om nye bioteknologier, metoder og produkter.