På 300 meters dyp utenfor Froan fant forskerne en kald havkilde som aldri før er registrert i Midt-Norge.
De fant også nye korallrev, store hornkoraller og sterkt truet blålange i et havområde som vurderes vernet.
Havbunnen utenfor Trøndelagskysten viser seg å romme langt større naturverdier enn tidligere kartlegginger har dokumentert. Nye undersøkelser av Froan-Sularevet har avdekket uvanlig artsrike svampsamfunn, store korallforekomster og flere rødlistede arter.
Funnene kommer samtidig som Statsforvalteren i Trøndelag arbeider med å utrede marint vern av havområdet utenfor Frøya.
Undersøkelsene er utført av Akvaplan-niva på oppdrag fra Statsforvalteren. Ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost med kamera har forskerne undersøkt livet på havbunnen, fra grunne tareskoger til flere hundre meters dyp.
Oppdaget en ukjent havkilde
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene ble gjort på 300 meters dyp nord i undersøkelsesområdet. Her fant forskerne spor etter en såkalt kald havkilde, en naturtype knyttet til utsiving av vann og gass fra havbunnen. Forskerne observerte karbonatavsetninger som viser slik aktivitet i undergrunnen.
Dette er den første kjente registreringen av naturtypen i Midt-Norge. Kalde havkilder kan danne særegne leveområder på havbunnen, og naturtypen er klassifisert som nær truet i Norge.
– Kalde havkilder er fortsatt dårlig kjent fra Norge, sier bunndyrekspert Jesper Hansen i Akvaplan-niva i en uttalelse. Han mener det er sannsynlig at det finnes større områder med utsiving i nærheten av funnstedet.
Koraller på størrelse med mennesker
I skråningen fra Froan og ned mot Suladypet fant forskerne omfattende korallforekomster, også på steder der slike rev ikke tidligere var kartlagt.
Deler av området består av gamle korallstrukturer som har bygget seg opp siden siste istid. Selv der korallene er døde, danner strukturene leveområder for andre organismer.
Forskerne fant dessuten flere store, levende rev med øyekorall. To rødlistede hornkorallarter ble registrert. Blant dem var sjøtre, Norges største hornkorall. Det største eksemplaret hadde en diameter på hele 170 centimeter. Sjøtre er klassifisert som nær truet på den norske rødlisten.
Korallrevene fungerer som leveområder for fisk og en rekke andre bunndyr. De kompliserte strukturene gir skjul, feste og næringsmuligheter for organismer som ellers ville hatt færre leveområder på den åpne havbunnen.
Fant sterkt truet fisk
Også fiskefaunaen vakte oppsikt. I Suladypet observerte forskerne relativt tette forekomster av blålange. Arten er klassifisert som sterkt truet i Norge.
Det ble dessuten observert uer i store deler av undersøkelsesområdet. Forskerne kunne imidlertid ikke fastslå hvilken uerart det dreide seg om i de fleste observasjonene.
Dette er en viktig forskjell, ettersom vanlig uer er klassifisert som sterkt truet, men ikke alle observasjonene kan knyttes sikkert til denne arten.
Overrasket over svampskogen
En annen overraskelse var den uvanlig artsrike svampfaunaen. Forskerne registrerte 30 forskjellige former for svamper, i tillegg til en rekke organismer de ikke klarte å identifisere nærmere. Enkelte områder hadde svært høy tetthet av svamper som vokser på bløtbunn. Slike samlinger kan danne svampskog, en naturtype som gir leveområder for mange andre arter.
Artsrikdommen var høyere enn det som normalt registreres langs norskekysten Svampskog er internasjonalt regnet som en truet naturtype. Forekomstene forskerne undersøkte, oppfylte imidlertid ikke tetthetskravene for å regnes som truet etter den norske rødlisten for naturtyper.
Undersøkelsene avdekket også sju arter av sjøfjær, hvorav én er rødlistet. Enkelte sjøfjær kan avgi grønne lysglimt når de berøres, et fenomen som kalles bioluminescens.
I de grunnere områdene fant forskerne omfattende og sammenhengende tareskog med både stortare og sukkertare. Det var få tegn til nedbeiting.
Kan få betydning for nytt havvern
De nye registreringene inngår nå i kunnskapsgrunnlaget for mulig marint vern av Froan-Sularevet.
Statsforvalteren har fått i oppdrag å utrede vern av et stort havområde mellom øygruppen Froan og territorialgrensen. I den siste omtalen oppgis denne delen av området til drøyt 2 000 kvadratkilometer.
Vernearbeidet ble startet i 2024. Statsforvalteren skal nå sammenstille kunnskapen om naturverdiene og undersøke hvilke konsekvenser et eventuelt vern kan få.
Representanter fra kommuner, næringsliv, forskning og forvaltning deltar i en referansegruppe som gir råd om prosessen.
De nye funnene dokumenterer naturverdier som må inngå i vurderingen av et eventuelt vern. De innebærer likevel ikke at området automatisk får vernestatus.
Statsforvalteren opplyser at et konkret verneforslag ventes sendt på høring om ett til to år.
Mer kunnskap kommer
Kartleggingen er heller ikke avsluttet. Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva arbeider med å sammenstille den eksisterende kunnskapen om naturen i Froan-Sularevet. Denne rapporten skal være ferdig innen utgangen av 2026. Funnene viser samtidig hvor mye av naturen på norsk havbunn som fortsatt er mangelfullt kartlagt.
I dette tilfellet er resultatet både nye opplysninger om sterkt truede fiskearter, tidligere ukjente korallforekomster og den første kjente registreringen av en kald havkilde i Midt-Norge.
Kilder:
Statsforvalteren i Trøndelag – Nye funn gir mer kunnskap om livet på havbunnen utenfor Froan
Akvaplan-niva – Marin kartlegging i området Froan-Sularevet i Frøya kommune 2025 (PDF)
Statsforvalteren – Oppstartsmelding om marint vern av Froan-Sularevet