Miljøorganisasjonen WWF Verdens naturfond krever at Norge velger side i de kritiske plastforhandlingene som pågår i Genève denne uken. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen må prioritere en sterk plastavtale fremfor global konsensus, mener organisasjonen.
Norge befinner seg i en krevende posisjon når de avgjørende forhandlingene om en global plastavtale pågår i Genève. Landet som startet prosessen i 2022, må nå bestemme seg for om det skal fortsette som brobygger eller slutte seg til den ambisiøse majoriteten som krever strenge tiltak mot plastforurensing.
WWF Verdens naturfond har rettet en tydelig oppfordring til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om å forlate brobyggerrollen og heller støtte landene som krever konkrete forbud og tiltak.
– Et overveldende flertall kommer til Genève for å sikre de tiltakene som trengs; globale forbud mot problematiske plastprodukter og helseskadelige kjemikalier i plast, designkrav og en mekanisme for å styrke avtalen selv om noen land skulle blokkere, sier Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for natur og klima i WWF Verdens naturfond.
Oljeland koordinerer motstand
Forhandlingene møter betydelig motstand fra oljeproduserende land som har koordinert sin innsats for å svekke avtalen. Situasjonen er blitt ytterligere komplisert av at USAs nye administrasjon ser ut til å følge samme linje som oljestatene.
Under plenumsøkten lørdag kom frustrasjonen tydelig frem når flere delegasjoner uttrykte sin misnøye med prosessen og den innflytelsen sabotørene har fått.
– Om alle landene som har krevd slike globale forbud ble enige om å gjøre det, ville det allerede hatt enorm effekt for mengden plastforurensing globalt, påpeker Lindebjerg.
Til tross for motstanden ser miljøorganisasjonen positive signaler fra store aktører som EU, som har gitt tydelige beskjeder til landene som forsøker å sabotere prosessen.
Konsensus ikke lenger realistisk
WWF mener tiden er kommet for Norge til å endre strategi. Siden forhandlingsmøtet i desember 2024 har Norge forsøkt å bygge broer mellom de motstridende posisjonene, men organisasjonen anser dette som urealistisk når enkelte land åpenbart ikke ønsker noen avtale i det hele tatt.
– Nå står partene for langt fra hverandre til at det er håp for konsensus. Norge må være forberedt på avstemming og fokusere de neste dagene på å mobilisere støttespillere for en ambisiøs avtale, sier Lindebjerg.
Som leder av høyambisjonskoalisjonen burde Norges standpunkt være selvsagt, men landet har samtidig påtatt seg en rolle som forhandler mellom ytterpunktene.
– I Genève vil det være naivt å følge denne linjen. Norge må forberede seg på at konsensus ikke lenger er en realistisk mulighet, advarer Lindebjerg.
Skal stå sammen med den ambisiøse majoriteten
WWF oppfordrer Norge til å slutte seg til det de kaller den ambisiøse majoriteten av land som ønsker en effektiv plastavtale. Denne gruppen inkluderer EU, Storbritannia, stillehavslandene, Latin-Amerika, de fleste afrikanske land og Canada.
– Vi håper Norge stiller seg sammen med den ambisiøse majoriteten av land og tør å si ifra om at avtalens effekt er viktigere enn konsensus. Det vil gjøre at Norge står sammen med regioner og land som EU, Storbritannia, stillehavslandene, Latin-Amerika, de fleste afrikanske land, Canada med flere. Det er dette selskapet Norge bør være i, sier Lindebjerg.
Det var tidligere utenriksminister Espen Barth Eide som i 2022 på vegne av FNs miljøforsamling vedtok resolusjonen som startet forhandlingene om den juridisk bindende plastavtalen. Nå ligger ansvaret hos Andreas Bjelland Eriksen for å lede Norge gjennom det som kan bli avgjørende dager for kampen mot global plastforurensing.