Trysil kommune søkte Miljødirektoratet om tillatelse til å utrydde Slettås-flokken. Direktoratet sier nei og redder dermed ulvene i Slettås-flokken.
– Ulvenes atferd vurderes ikke som unormal og en trussel mot mennesker, selv om dyrene i perioder har beveget seg ved gårdstun og i bebygde strøk, heter det fra Miljødirektoratet.
I søknaden skriver kommunen at Slettås-flokken har oppholdt seg i området over tid og er lite sky, at ulvene gjentatte ganger har beveget seg på gårdstun og tett inntil bebyggelse og dette oppleves som utrygt for lokalbefolkningen.
Flere av ulvene i Slettås-reviret er forvaltningsmerket i vinter (lenke til sak om merking). Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO) har vært ute og sporet ulvene ved flere anledninger de siste ukene, både basert på GPS-data og innmeldte sporobservasjoner, heter det i en melding fra Miljødirektoratet.
Nærgående på natten
Dataene bekrefter det som er kjent fra tidligere års feltundersøkelser: At ulvene stort sett oppholder seg i skog men at de tidvis kan bevege seg nært, eller gjennom, gårdstun og annen bebyggelse.
De fleste tilfellene hvor ulvene har opptrådt nær bebyggelse har skjedd på sent kveld, natt eller tidlig morgen. Ulvenes nærvær oppdages derfor normalt i ettertid ved sporobservasjoner, og synsobservasjoner av ulvene er langt mer sjeldent.
Forståelse for frykten
Miljødirektoratet har vurdert saken opp mot naturmangfoldlovens § 18 første ledd bokstav c og rovviltforskriften § 13. Disse gir blant annet direktoratet adgang til å tillate felling av rovvilt for å ivareta offentlige interesser av betydning, herunder å forhindre skade på person.
– Vi forstår at aktivitet og spor i nærheten av bebyggelse kan bidra til frykt for ulven, og at det kan oppleves som en belastning. Vi vurderer imidlertid ikke at disse ulvene utgjør en konkret risiko for skade på mennesker, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
– Så lenge det er byttedyr nær bebyggelse vil slike episoder kunne skje, og det forekommer også i andre revir i den skandinaviske bestanden, utdyper Hambro.
Bakgrunnen for at ulven har oppholdt seg nær bebyggelse, og om den utviser normal skyhet overfor mennesker, har stått sentralt i direktoratets vurdering. Ulv som viser normal skyhet for mennesker vil ikke utgjøre en konkret risiko for å skade oss.
Oppsøker byttedyr og matkilder
Foreløpige feltobservasjoner fra SNO og analyser fra Høgskolen i Innlandet viser at de i de fleste tilfeller er naturlige årsaker til at ulven beveger seg som den gjør, for eksempel hvordan byttedyrene bruker områdene og tilgangen til andre matkilder. Det er godt dokumentert at ulver generelt benytter seg av brøytede veier, skuterløyper eller skiløyper for å ta seg effektiv fram. Også slakteavfall eller andre menneskeskapte matkilder kan være årsaker til at rovvilt kommer nær bebyggelse.
