Fire alvorlige kilder til forurensning i russisk del av Barentsregionen er fjernet fra listen over «hot spots» knyttet til utslipp.

Det ble bestemt i et møte med miljøministre og statssekretærer fra Norge, Sverige, Finland og Russland onsdag møttes for å diskutere miljøsamarbeidet i regionen.

– Barents-samarbeidet er et vellykket regionalt samarbeid. Barents-landene gjør en viktig felles innsats for å bevare miljøverdiene og løse de største miljøutfordringene i regionen, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Maren Hersleth Holsen i en pressemelding.

Fauna.no – egenannonse

Der går det også fram at en hovedprioritering i samarbeidet er opprydning i såkalte «hot spots» i miljøarbeidet. Disse står på Barents-rådets liste over 42 prioriterte konkrete kilder til miljøskadelige utslipp på russisk side i Barentsregionen. På møtet ble fire kilder til foruresning strøket fra lista, etter dokumenterte miljøforbedringer.

De fire forurensningskildene som ble strøket etter dokumenterte miljøforbedringer er en treforedlingsbedrift i Koryazhma, sør i Arkhangelsk fylke, treforedlingsbedrifter i Arkhangelsk fylke som kilde til dioksinutslipp, Mondi treforedlingsfabrikk i Komirepublikken, og avløpsrenseanlegget i Petrozavodsk, hovedstaden i Karelia-republikken.

Russland vedtok i 2015 en lov for innføring av beste tilgjengelige teknologier i industrien. Dette betyr at lovgivingen for reduksjon av forurensning i Russland blir mer lik lovgivningen i EU og de nordiske land. Under det svenske formannskapet har miljøarbeidsgruppa gjennomført flere støtteaktiviteter, blant annet gjennom seminarer for bedrifter og myndigheter om det nye lovverket.

 

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!