Norske og svenske reineiere peker på rovdyr, vindkraft og arealtap som de største truslene mot næringen – ikke klimaendringene.
Reindriften i Norge og Sverige står overfor en rekke utfordringer som truer næringens fremtid. Selv om klimaendringer påvirker både livsrytmen til reinen og reineiernes arbeidsforhold, er det andre faktorer som skaper større bekymring.
muliRovdyr som gaupe, jerv og kongeørn topper listen over trusler, tett fulgt av utbygging av vindkraft, veibygging og hyttefelt. Dette viser en ny studie gjennomført av forskere fra NTNU og Umeå Universitet, gjengitt i Gemini.
– Mulighetene til å tilpasse seg klimaendringene begrenses av andre store påvirkninger, som rovdyr og tap av beiteområder, sier professor Göran Bostedt ved Umeå Universitet.
Vindkraft splitter Norge og Sverige
Mens norske reineiere oppfatter vindturbiner som en større trussel enn klimaendringene, er svenskene mer opptatt av skogindustrien. Forskjeller i forvaltning spiller også inn: I Norge kobles erstatninger for rovdyrtap direkte til antall dokumenterte tapte dyr, noe som ofte fører til konflikter. I Sverige beregnes erstatningene basert på fylkenes anslag over rovdyrbestanden, noe som reduserer uenighetene.
Samfunnets press og fremtidstro
Reineiere på begge sider av grensen uttrykker bekymring for storsamfunnets innflytelse gjennom lover, regler og holdninger til samisk kultur. Likevel viser studien at norske reineiere har større tro på næringens bærekraft enn sine svenske kolleger. Mange norske utøvere er villige til å redusere flokkene sine for å sikre høyere slaktevekter og bedre økonomi.
– Det samlede presset på næringen øker over tid, samtidig som tillatelser til arealbruksendringer gis uten helhetlig vurdering av konsekvensene, advarer Bostedt.
Klimaendringer forverrer situasjonen
Klimaendringer påvirker reinens livsrytme ved å endre årstidene og beiteforholdene. Tidligere vårer og isdannelse på beitemarker gjør det vanskeligere for reinen å finne mat. Dette tvinger mange reineiere til å ta vanskelige valg mellom å tilleggsfôre dyrene eller redusere flokkstørrelsen – begge alternativer oppleves som kontroversielle.
