Grønlandsselen er nå klassifisert som nær truet på den internasjonale rødlisten. Likevel fortsetter Norge å subsidiere fangst av tusenvis av selunger i Arktis. NOAH mener det er en skam at Norge forsetter en slik politikk.
Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) oppdaterte nylig sin rødliste over truede arter. Grønlandsselen er nå klassifisert som «nær truet» på grunn av betydelig press fra klimaendringer, særlig issmelting som ødelegger deres naturlige habitat. Også andre arktiske selarter, som storkobbe og klappmyss, har fått justert sin status mot økt fare.
IUCN-sjef Grethel Aguilar advarer om at menneskelig aktivitet og klimaendringer har store og ødeleggende konsekvenser for dyre- og planteliv verden over.
Regjeringen subsidierer fortsatt nedslakting
Selv om advarslene er klare om at grønlandsselen presses nærmere utryddelse, fortsetter norske myndigheter å støtte selfangst. I statsbudsjettet for 2025 er det satt av store summer til å sikre at kvotene på grønlandssel blir tatt.
Den totale kvoten er fastsatt til 12.725 dyr i år, noe som innebærer at tusenvis av selunger slaktes ned årlig, også i yngletiden, med mindre det innføres et forbud.
– Nå er både grønlandssel og klappmyss, som Norge har drevet storstilt fangst på, registrert som henholdsvis nær truet og sterkt truet på den internasjonale rødlisten. Klappmyss ble fanget helt frem til det var for sent og de kom på norsk rødliste. Grønlandsselene blir fortsatt slaktet ned i yngletiden – og det attpåtil med støtte fra staten. I statsbudsjettet som kommer onsdag denne uken risikerer vi å atter en gang se millioner tildelt selfangst, mens millionene burde gå til beskyttelse av selene, uttaler Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter.
Kritikk av politikken
Martinsen retter hard kritikk mot at Norge bruker store beløp på fangst av en art som nå er på den internasjonale rødlisten.
– Regjeringen har altså til formål å ta livet av tusenvis av dyr av en art som står i fare for å utryddes, og nå er på den internasjonale rødlisten. Det er en skam at staten subsidierer fangst på arter som vi isteden burde gjøre mye mer for å bevare. Subsidiene til selfangst har heller ingen støtte i befolkningen, og er en hodeløs og uetisk sløsing av penger. Dette kan virkelig ikke fortsette, sier Martinsen i en uttalelse.
WWF og den internasjonale naturvernunionen (IUCN) klassifiserer grønlandssel som «nesten truet» på den internasjonale rødliste over truede arter i 2025. Grønlandssel er altså ikke direkte utrydningstruet, men står under betydelig press hovedsakelig på grunn av klimaendringer som påvirker deres livsmiljø, spesielt issmelting som truer habitatet deres. Denne klassifiseringen understreker en økende bekymring for arten på globalt nivå, selv om den fortsatt har en relativt stor bestand.
Ikke på norske rødlister
Norske rødlister har ikke tatt opp i seg de nye opplysningene som IUCN styrer sin politikk etter. Selv om det uten tvil har vært en betydelig bestandsnedgang, spesielt i ungeproduksjon. Fra 2012 til 2018 var det en reduksjon i ungene med omtrent 40 prosent.
Den totale bestanden i Vesterisen er nå rundt 430.000 dyr, og i Østisen omkring 1,4 millioner dyr, en nedgang som kan skyldes klimaendringer som påvirker havisen, og muligens redusert fertilitet hos hunner. Det er ikke fullgod forklaring på nedgangen, men usikkerheten i bestandsmodellene og miljøfaktorer som issmelting og endrede leveforhold vurderes som viktige årsaker.
Lavere fangsrate på grønlandssel
På bakgrunn av denne situasjonen har det blitt innført midlertidige forbud mot fangst i Østisen i 2024 og 2025, og fangstkvoter i Vesterisen er satt konservativt for å sikre populasjonen. Klimaendringer anses som den største langsiktige trusselen mot arten, som er helt avhengig av havis for kaste- og oppvekstområder for ungene.
Dermed står ikke grønlandssel i akutt fare for utryddelse, men bestanden er svakere enn før og påvirkes av store miljøendringer som gjør den sårbar for framtidig nedgang om ikke forholdene bedres eller beskyttelsestiltak opprettholdes.
Ifølge Fiskeridirektoratets høring om kvote og fangst av grønlandssel i 2024 var det en kvite på 7393 dyr. Bare 2069 dyr ble fanget på denne kvoten. I Østisen var kvoten satt til null, og det ble dermed ikke tatt grønlandssel i området i 2024.
Går man tilbake til 2021 viser tallene motsatt tendens. Da var kvoten i Vesterisen på 11.584 dyr. Det ble imidlertid bare tatt 10 dyr den sesongen. Det året ble det i Østisen tatt 5084 dyr av en kvote på 7000 dyr.
