Ølbrygg og kyllingbein kan bli nøkkelen til mer norskprodusert laksefôr – og en grønnere sjømatnæring. Nå pøser FHF 55 millioner kroner inn i jakten på fremtidens laksemat.
Restene fra ølbrygging blir nå sett på som gull for havbruksnæringen. Masken, den proteinrike massen som tidligere ble brukt som dyrefôr eller havnet i avfallet, skal testes som råstoff i oppdrettsfôr. Havforskningsinstituttet leder prosjektet «Et mer bærekraftig laksefôr med høyproteinmask», finansiert av FHF med 7,7 millioner kroner.
– Dette handler om å bruke ressursene vi allerede har i Norge, sier Ståle Walderhaug, administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
– Masken brukes i dag mest som dyrefôr eller går til avfall, men inneholder store mengder protein, sier Renate Johansen, fagsjef i FHF.
Hun mener prosjektet kan løfte både miljø og verdiskaping:
– Lykkes vi med prosessering og stabilitet, kan norske bryggerier bli leverandører til en ny, grønn fôrindustri, sier Johansen.
Kyllingbein viser vei
Kyllingbeinmel er allerede i bruk i laksefôret hos sjømatgiganten Lerøy. Gjennom FHF-prosjektet «Kyllingmel som proteinkilde i laksefôr», ledet av Nofima, testes biprodukter fra fjørfe som alternativ til importert soyakonsentrat og fiskemel.
– Når vi kan erstatte importert soya med råstoff fra norsk landbruk og næringsmiddelindustri, styrker vi både matberedskapen og verdiskapingen her hjemme, sier Walderhaug.
Han peker på at det som tidligere ble sett som søppel nå kan bli til noe langt større:
– Det som før ble sett på som avfall, kan nå bli til verdifullt protein for både fisk og folk, sier Walderhaug.
Mer norsk fôr – sterkere beredskap
Omtrent 90 prosent av proteinråvarene i dagens laksefôr importeres, hovedsakelig fra Sør-Amerika. Det gjør oppdrettsnæringen sårbar for globale forstyrrelser. De seks nye FHF-prosjektene er derfor også et grep for å styrke norsk egenproduksjon.
– Dette handler om beredskap like mye som bærekraft, sier Walderhaug.
Han legger til med et glimt i øyet: – Vi må kunne lage maten vår selv. Når importen stopper, er det for sent å ro over Atlanteren etter soya, sier han.
Forskning i stor skala
Bak denne utviklingen ligger seks større forskningsprosjekter finansiert av FHF. De spenner fra mikroalger og tunikater til gress og skallmel – alle med mål om å gi laksen et mer bærekraftig kosthold.
Totalt investerer FHF 55 millioner kroner i arbeidet, fordelt på prosjekter ved SINTEF, Nofima, Havforskningsinstituttet og NMBU. Resultatet kan bli en ny epoke der norsk landbruk og havbruk går hånd i hånd – og der avfall blir fremtidens ressurs.
