Planer for å redde Europas siste villrein er nå utarbeidet for syv nasjonale villreinområder. Disse planene inneholder en rekke sterke og nødvendige tiltak for å bevare villreinen.
For å bevare villreinen for fremtiden må vi i sterkere grad regulere og begrense menneskelig ferdsel og stanse og reversere naturinngrep og annen negativ påvirkning på villreinen. Forslagene til tiltaksplaner for sju av våre nasjonale villreinområder er et godt grunnlag for dette arbeidet, opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.
En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) viser at i 12 av 24 villreinområder er tilstanden så dårlig at områdene har blitt klassifisert til dårlig kvalitet (rød) i kvalitetsnormen for villrein, mens 11 områder har middels kvalitet (gul). Bare ett område er klassifisert til god kvalitet (grønn).
310 ulike tiltak foreslått
Det siste året har prosjektgrupper ledet av statsforvalterne gjort et omfattende arbeid med å lage utkast til tiltaksplaner for sju nasjonale villreinområder (seks røde og ett gult). Målet etter kvalitetsnormen er at områdene skal ha minst middels kvalitet (gul).
Miljødirektoratet oversender forslagene til Klima- og miljødepartementet med sine overordnede vurderinger. Miljødirektoratet vil bedre forholdene for villrein, noe som krever kraftfulle tiltak som kan være både inngripende og kostbare. Mange aktører vil bli berørt, og flere av tiltakene vil kreve ytterligere utredninger før de kan besluttes eller innføres, heter det.
Nedbygging av natur
I flere av planene er det å få kontroll på den store urealiserte hyttetomt-reserven framhevet som et viktig tiltak innenfor arealforvaltning.– Å hindre ytterligere hyttebygging i eller inntil villreinområdene er et svært viktig tiltak, og problemstillingen er felles for alle de norske villreinområdene. Hyttebygging tar av naturen og kan ha en negativ samfunnsøkonomisk verdi totalt sett, sier Myklebust.
Vil unngå forstyrrelser
Det foreslås en rekke tiltak for å styre og regulere menneskelig ferdsel i villreinområdene, både motorisert og umotorisert. Tiltak som begrenser motorferdsel i utmark og på veier som fører inn i fjellet, vil kunne være viktig for å redusere den totale mengden ferdsel i villreinområdene.
I områder hvor menneskelig ferdsel åpenbart vil være skadelig for villreinen, bør det kunne åpnes opp for å innskrenke ferdselsretten, eksempelvis i perioder av året, heter det. Miljødirektoratet har imidlertid ikke tilstrekkelige juridiske virkemidler å gjøre dette, men vil undersøke prinsipielle spørsmål opp mot allemannsretten nærmere.
Vil reparere naturen
Mange av tiltaksplanene peker på fysiske tiltak innenfor restaurering knyttet til store infrastrukturprosjekter som for eksempel landbro eller tunneler. Å gi villreinen tilbake funksjonelle trekkpassasjer og større sammenhengende leveområder er det viktigste direktoratet mener kan gjøres for at villreinen er bedre rustet i møte med klimaendringene.
Direktoratet mener at tiltakene kan ha stor positiv effekt for villreinen, og det er viktig at de synliggjøres i tiltaksplanene slik at alternativene kan vurderes. Infrastrukturtiltak av en slik størrelse må uansett utredes grundig før de eventuelt iverksettes, går det fram av pressemeldingen.
