NINAs nye forslag om å flytte bestandsmål for gaupe og jerv fra Nord-Norge til Sør-Norge fremstår som en kapitulasjon overfor reindriftsnæringas ønske om rovdyrfrie områder.
LEDER
Men hvis reindrifta ikke kan sameksistere med de rovdyrbestandene Norge er forpliktet til å opprettholde, bør vi stille det ubehagelige spørsmålet: Er denne driftsformen i konflikt med våre internasjonale forpliktelser? Er det samfunnsnyttig å betale en kvart milliard kroner i subsidier for en næring som ikke tar vare på rovdyrene, og som ødelegger store områder som består av mye utsultede og tynne dyr, som trolig har passert grensen for dyreplageri for lenge tiden.
Forslaget innebærer i praksis at Norge skal konsentrere rovdyrbestandene sine til sørlige områder, der reindrift ikke er etablert i samme grad. Dette er ikke bare en geografisk omfordeling – det er et prinsipielt skifte som signaliserer at rovdyr og reindrift ikke kan eksistere side om side. Dersom det blir tilfelle, må reindrifta vike.
Men rovdyrene var her først. Gaupe og jerv har levd i nordnorske fjellområder i årtusener, lenge før moderne reindrift etablerte seg som næring. Norge har dessuten internasjonale forpliktelser gjennom Bernkonvensjonen til å sikre levedyktige bestander av disse artene i deres naturlige utbredelsesområder. Å skyve rovdyrene sørover for å tilfredsstille én næringsinteresse bryter med prinsippet om at ville arter skal bevares der de naturlig hører hjemme.
Dette har jo Bernkonvensjonen nylig uttalt seg om når det gjelder ulv, det er internasjonalt forbudt å stenge rovdyrene ikke i områder.
Reindriftsnæringas utfordringer er reelle – tap av dyr til rovdyr påfører næringen både økonomiske og psykiske belastninger. Men løsningen kan ikke være å utrydde eller flytte rovdyrbestandene. Andre land med både reindrift og rovdyr har klart å finne balansepunkter gjennom forebyggende tiltak, bedre overvåking og tilpasset driftspraksis. Kanskje ville det være best å bli kvitt hele problemet, og da er det nærmest å legge ned næringa. La dem få den erstatningen de trenger, slik at de frivillig velger å legge ned.
Hvis norsk reindrift ikke er i stand til å eksistere uten å eliminere rovdyr fra store deler av landet, må vi erkjenne at næringas grunnforutsetninger strider mot våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Da er ikke løsningen å ofre rovdyrene, men å diskutere om reindrifta i sin nåværende form er bærekraftig.
NINAs forslag bør derfor ikke bli begynnelsen på slutten for rovdyrene i nord – men kanskje bør det bli begynnelsen på slutten for en reindriftspraksis som ikke klarer å sameksistere med den naturen den opererer i.
Store deler av norsk natur er allerede ødelagt av reindrift, det ser mer og mer ut som en innmarkseng, akkurat der også sauene hører hjemme.
