Latvia restaurerer landets våtmarksområder som en del av forsvarsstrategien langs grensen til Russland og Belarus.
Prosjektet kombinerer miljøvern med nasjonal sikkerhet, der myrene skal fungere som naturlige hindringer mot potensielle angrep.
Landets myrområder utgjør ti prosent av det totale arealet, og nå får de en ny rolle i nasjonalt forsvar. Det latviske forsvarsdepartementet støtter restaurering av våtmarkene primært som forsvarstiltak på østgrensen.
Våtmarksområdene vil fungere som naturlige barrierer og bidra til å styrke landets forsvarskapasitet. Prosjektet startet opprinnelig i 2021 som et miljøtiltak for å bevare det biologiske mangfoldet, med finansiering fra EU.
Milliardinvestering i grenseforsvar
I 2024 investerte forsvarssektoren 303 millioner euro i grenseforsterkning over de neste fem årene. Pengene går til forbedring av eksisterende veier og bygging av antistridsvogngrøfter.
Våtmarksrestaurering langs grensene til Russland og Belarus får delfinansiering gjennom EU-midlene fra biomangfoldsprosjektet. Kommunene i Vidzeme- og Latgaleregionen i øst gjennomfører arbeidet.
Ekspert forklarer myrens forsvarsmessige verdi
Våtmark skaper betydelige utfordringer for angrepsoperasjoner, ifølge Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen. Terrengforholdene gjør det vanskelig for både infanteri og kjøretøy å rykke frem effektivt.
– En forsvarer som opererer på tørr grunn, kan både manøvrere og grave seg ned, mens en angriper finner lite dekning i myra, og det er vanskelig å manøvrere fritt når de blir tatt under ild, forklarer Ydstebø til Forsvarets Forum med kilder fra latviske myndigheter.
Dødsulykke viser myrens farer
Våtmarker har vist seg som både effektive og farlige forsvarsbarrierer. Under en militærøvelse i Litauen tidligere i år omkom fire amerikanske soldater da det pansrede kjøretøyet deres sank i en myr. Hendelsen understreker hvor krevende og risikabelt det kan være å operere i slike terrengforhold, noe som gjør våtmarkene til naturlige forsvarsposisjoner.
