Av Jan Pahle Koritzinsky (bildet), styreleder i Aktivt Rovdyrvern (ARV)
ARV stiller spørsmål ved om kunnskapsgrunnlaget myndighetene bygger på, tar høyde for alle relevante faktorer, spesielt ulovlig jakt. Bestandsmålene for rovvilt er satt på et kunstig lavt nivå, og dette kan true artenes overlevelse. Ulovlig jakt er en faktor som ikke alltid fanges opp i overvåkingen, og som kan undergrave forvaltningens mål om levedyktige bestander. Kunnskapsgrunnlaget kan også brukes i rovvilts disfavør.
Politisk forankring
Bestandsmålene for rovvilt er politisk vedtatt gjennom rovviltforliket, som bygger på en todelt målsetning: å ivareta både rovvilt og beitenæring. Dette har resultert i at bjørn, gaupe og jerv er kategorisert som sterkt truet, mens ulven er kritisk truet. Forvaltningen av disse artene skjer på grensen av det forsvarlige, og forutsetter blant annet tilførsel av nye gener fra Finland eller Russland for ulv, samt fravær av utstrakt ulovlig jakt. Dette vilkåret er ikke oppfylt. Vi har i dag kun én genetisk viktig ulv som har formert seg i Norge.
Lisensjakt på ulv: Praksis og utfordringer
Lisensjakten på ulv er en årlig, konfliktfylt hendelse. På den ene siden står næringsinteresser og jegerforeninger med mål om færre ulver, på den andre siden natur- og dyrevernere. Jakten er preget av sterke følelser, lobbyvirksomhet og motstridende interesser.
Troféjakt og motivasjon
Når ulv felles under lisensfelling, tilfaller skinnet skytteren, noe som kan motivere til troféjakt. Nullvisjonister, som ønsker null ulv i Norge, er sterkt representert under jakten, og deres retorikk bidrar til å senke terskelen for ulovlig jakt.
Konflikt om areal og ressursbruk
Mye av konflikten handler om hvem som skal ha tilgang til naturen og hvordan ressursene skal brukes. Beitenæring, skogbruk og lokale jaktinteresser kjemper om arealene, og det er sterke krefter som påvirker politiske beslutninger. Store rovdyr blir en brikke i et politisk spill.
Observasjoner fra felt: Erfaringer og hendelser
ARVs tilstedeværelse
ARV har vært til stede under lisensfellingen av ulv i ulvesonen de siste årene, for å observere og dokumentere det som skjer. Erfaringene minner om å være midt i en krigssone, både med tanke på konfliktnivå og jaktas karakter. ARV har opplevd trusler, fysisk angrep, sjikane, sabotasje og er blitt bortvist av politiet.
Jaktens gjennomføring
Lisensjakten organiseres av frivillige rovviltjegere, med omfattende bruk av flaggliner, som fungerer som en innhegning for ulvene. Jakten kan vare i flere dager, og det er få regler for bruk av flaggliner. ARV mener dette er dyrevelferdsmessig problematisk og åpner for misbruk av virkemidler og regelverket. Jegerne bruker diverse utstyr, veisperringer og viltkameraer for å overvåke både dyr og mennesker.
Skadeskyting og ulovligheter
Skadeskytingsstatistikken under ulvejakta er svært høy, med 19-24 % av ulvene som skadeskytes. Det har vært flere alvorlige episoder, blant annet en sak i Elverum i 2023 hvor en ulv ble skadeskutt flere ganger over lang tid. ARV har også observert ulovlig bruk av viltkameraer, ulovlige veiblokader, ulovlig utlagt åte og jakt i mørket. Det er en ukultur blant enkelte jegere, og behov for strengere regulering og tilsyn.
Forslag til konfliktdempende tiltak
ARV har foreslått en rekke tiltak for å dempe konfliktnivået og hindre ulovligheter:
- Allemannsretten må gjelde for alle, og likhet for loven må sikres.
- Ulovligheter må tas på alvor, med en kontaktperson i politiet som følger opp saker om ulovlig åte, overvåkning, jaging av ulv og trusler.
- Forbud mot reveåte, jakt på villsvin og annet vilt i jaktområdet under lisensfellingen, for å hindre misbruk.
- Jakten må avsluttes på et gitt tidspunkt hver dag, før det blir mørkt, slik som i Sverige.
- Flaggliner må defineres i lovverket, med regler og begrensninger for bruk.
- Jaktforbud og buffersoner rundt viktige genetiske ulver og revirer.
- Jegerne må ikke få med seg trofeer (skinnet) fra jakta.
Disse forslagene har blitt presentert for politiet, statsforvalteren og på samarbeidsutvalgsmøter, men ARV har ikke fått respons eller opplevd at tiltakene blir vurdert. Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og statsforvalteren har ikke videre formidlet ARVs konfliktdempingsforslag til aktuelle jaktlag.
Økokrimrapporten: Ulovlig jakt og konsekvenser
Omfang og aktører
Økokrim slår fast at ulovlig jakt på rovvilt er omfattende i Norge, og at alle de store rovdyrene er truet. Ulovlig jakt anslås til å representere årsaken til halvparten av all ulvedødelighet. Aktørene er ofte personer med tilgang på våpen, som også driver med lovlig jakt. Noen skjuler ulovlig jakt under dekke av annen jakt. Ulven er særlig utsatt, og det er flere pågående etterforskninger av alvorlig miljøkriminalitet, mot ulv, men også mot bjørn og annet rovvilt.
Konsekvenser for forvaltningen
Ulovlig jakt rokker ved hele kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen. Økokrim peker på at bestandsmålene er satt så lavt at de i liten grad sikrer genetisk variasjon eller økologisk funksjon. Hvert individ som felles ulovlig kan få store konsekvenser for artens overlevelse.
Internasjonale forpliktelser og lovverk
Professor Ragnhild Sollund kommenterer at legal og illegal jakt henger sammen, og at milde straffer og statens egne brudd på internasjonale avtaler (som Bernkonvensjonen) bidrar til å undergrave lovens normdannende effekt. For at lovverket skal ha ønsket effekt, må staten selv følge de forpliktelsene den har påtatt seg.
Mekanismer som driver ulovlig jakt
ARV identifiserer flere mekanismer som bidrar til ulovlig jakt på ulv og annet rovvilt:
- Sammenheng mellom legal og illegal jakt: Når staten lisensierer jakt på truede arter, svekkes lovens normdannende effekt og terskelen for ulovlig jakt senkes. ARV mener staten selv bør utføre avlivninger av individer av truede arter.
- Milde straffer: Når ulovlig jakt avdekkes, medfører det ofte milde straffer, noe som svekker lovverkets preventive effekt. ARV ønsker høyere strafferammer.
- Statens brudd på internasjonale forpliktelser: Når staten ikke følger egne lover og internasjonale avtaler, gir det et dårlig eksempel og kan senke terskelen for ulovlig jakt.
- Høye kvoter: Høye jaktkvoter gir inntrykk av at det er flere ulver enn det faktisk er, og dette skaper forventninger om at kvoten skal realiseres. Dette kan senke terskelen for ulovlig jakt.
- Dispensasjoner for ulovlige virkemidler: Bruk av droner, løshunder og postering i bil er i utgangspunktet ulovlig, men dispensasjoner gis stadig oftere. Dette kan bidra til å normalisere disse virkemidlene, både i lovlig og ulovlig jakt.
- Politisk retorikk: Politikere som snakker ned ulven og naturen, bidrar til å senke terskelen for ulovlig jakt. ARV mener politikere har et særlig ansvar for å ivareta lovverket og normdannende mekanismer.
Erfaringer med myndigheter og rettsvesen
ARV har flere ganger tatt kontakt med politiet og andre myndigheter for å varsle om ulovligheter og foreslå tiltak. Politiet har i noen tilfeller uttrykt forståelse, men i praksis har ARV opplevd å bli bortvist fra jaktområder og ikke fått gjennomslag for sine forslag. Det er en kontrast mellom myndighetenes uttalte holdninger og det som skjer i praksis under jakten. I små lokalsamfunn kan vi også anta at det av og til er bindinger mellom lokalt politi, lokale politikere og rovviltjegerne som påvirker deres vurderinger og praksis.
Samfunnsdebatt og offentlig engasjement
Ulvejakt skaper sterkt engasjement i befolkningen, og det er stor motstand mot jakt på rødlistede dyr. Folk forventer at jakten skal foregå på en åpen og lovlig måte, og at alle stemmer skal høres. ARV opplever imidlertid at det motsatte skjer, med manglende åpenhet, ulovligheter og en ukultur blant enkelte jegere. Bygdas taushetskultur bidrar til at ukulturen får fortsette.
Avslutning: Veien videre
ARV oppfordrer myndigheter og politikere til å ta ansvar for å sikre en bærekraftig og rettferdig forvaltning av rovvilt. ARV mener at staten må styrke lovverket, øke strafferammen og oppdagelsesprosenten for faunakriminalitet, samarbeide med naboland og selv ta ansvar for skadefellinger og eventuell lisensjakt. Det er behov for mer åpenhet, dialog og tiltak som kan dempe konfliktnivået og hindre ulovligheter. Politikerne har et særlig ansvar for å snakke opp ulven og naturen, og bidra til å styrke normdannende mekanismer i samfunnet.
Kilder:
www.okokrim.no/ulovleg-jakt-paa-rovvilt-truar-naturmangfaldet.6727132-549344
www.forskersonen.no/kronikk-kultur-meninger/ulvejakt-norge-bryter-internasjonal-lov/2573523
www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pd
www.norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1946078&dswid=-9200#:~:text=The%20project%20Transfrontier%20Collaboration%20in%20wil
