Naturvernforbundet mener at den såkalte «iskanten» i Arktis ikke er en kant. – Iskant-sonen må baseres på naturvitenskaplig fakta, ikke politiske kompromiss tegnet med tusj på et kart, sier leder Silje Ask Lundbergi Naturvernforbundet.
Langs iskanten foregår det en enorm biologisk produksjon, som gir næring til mange av havets skapninger. Og til oss. Vi forklarer hvorfor iskanten har blitt et brennhett politisk stridsområde, skriver Naturvernforbundet på egne hjemmesider.
Hva mener så forbundet
I tillegg til at iskanten må baseres på naturvitenskapelige fakta, slår forbundet fast at det rike dyre- og plantelivet i Arktis er sårbart for petroleumsvirksomhet. Forbundet vil derfor ikke risikere ødeleggelser av økosystemet ved iskanten. Iskant-sonen må beskyttes mot petroleumsvirksomhet, og det må ikke tillates petroleumsvirksomhet nærmere 50 kilometer fra iskant-sonen.
– Ettersom konsekvensene av en eventuell ulykke vil være så stor, må vi legge førevar hensynet til grunn. Nå må regjeringen og Stortinget vise klimaansvar og bevare iskanten-sonen uten oljeboring, mener Naturvernforbundet.
Hva er egentlig iskanten?
Forbundet mener at iskanten er ikke en kant. Det gir mer mening å snakke om en «iskantsone», iføgle dem. Et område i Arktis som veksler mellom å være islagt og bart, en overgangssone mellom åpent hav og is. Iskant-sonen i Arktis er et svært rikt naturområde. Dette er det viktigste området for liv i Arktis.
Her skjer det en enorm biologisk produksjon av plante- og dyreplankton, som er grunnlag for mye av livet i havet. Et vidt utvalg av arter er avhengig av denne biologiske produksjonen for å finne mat. Flere av artene som lever av planktonet som blomstrer opp i disse områdene, er nøkkelarter for resten av livet i havet, heter det på hjemmesiden.
Hvorfor er iskanten viktig?
Gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet har politikerne bestemt at det ikke er tillatt med oljevirksomhet 50 kilometer fra iskanten, for å ta vare på de verdifulle og viktige verdiene her. Problemet er at det foreligger ulike forståelser av iskanten og dens utbredelse. Nå skal Forvaltningsplanen for Barentshavet oppdateres, og da skal regjeringen fremme et forslag til definisjon av iskant-sonen.
Iskant-sonen er starten på alt liv i Arktis, og samtidig er Arktis området hvor klimaendringene skjer raskest og naturen sliter mest for å tilpasse seg. Oljeaktivitet her kan i tillegg ha helt ødeleggende konsekvenser. Både akutt og kronisk oljeforurensning ved iskant-sonen vil kunne medføre langt større, økologiske konsekvenser enn i andre havområder. Livet i Arktis er mer enn noe annet sted på kloden truet av klimaendringer, og mange arter som lever i iskant-sonen er truet av utryddelse. Det gjelder grønlandshvalen, flere selarter, hvalross, ismåke, og isbjørn. Dette er et sted hvor risikoen forbundet med olje- og gassvirksomhet ikke må komme på toppen av klimatrusselen, mener forbundet.
