Norske Reindriftsamers Landsforbund overleverte i dag sitt krav til staten med en historisk høy økning. Kravet er på oppmot 30 prosent mer enn inneværende avtale.
Det økonomiske kravet som Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) overfor staten la fram onsdag 8. januar 2026, har en total ramme på 321,85 millioner kroner. Dette er 71,85 millioner kroner mer enn forrige avtaleperiode på 250 millioner kroner. Økningen på 28,74 prosent framstår som en av de største i reindriftsavtalens historie.
NRLs forhandlingsutvalg har som mål å få på plass en avtale som sikrer gode rammevilkår for reindriften i tråd med tradisjonell utøvelse og verdigrunnlag. Avtalen skal bidra til forutsigbarhet, gode sosiale vilkår og inntektsmuligheter for reineierne på linje med resten av samfunnet.
Areal står øverst på listen
For avtaleåret 2026-2027 er NRLs hovedprioriteringer areal, kompetanse og kapasitet, inntektsløft og utjevning, klimaendringer og klimatilpasning, samt velferdstiltak. Arealpresset mot reindriften økte betydelig i 2025, særlig som følge av store energi- og elektrifiseringsprosjekter.
NRLs arealrådgivningstjeneste bistod i 2025 reindriften i rundt 170 saker fordelt på 48 distrikter, særlig innen kommuneplaner, vindkraft, kraftlinjer og større energi- og industriprosjekter. Vindkraftsakene er spesielt krevende på grunn av mange aktører, og det er fritt fram for nye aktører å starte ny prosess på samme område eller i nærheten av område som tidligere aktør har gått bort fra.
Kostnadene skyter i været
Totalregnskapet for 2024 viser at kostnadene i reindriften har hatt en kraftig økning på 48 millioner kroner sammenlignet med 2023. Størst økning er det i Kautokeino, Karasjok og Nord-Trøndelag, med opptil 56 prosent økning i Kautokeino Vest.
Til tross for at de samlede inntektene økte, viser totalregnskapet at de produksjonsbaserte inntektene ble redusert med omkring ni millioner kroner i 2024. Hovedandelen av de produksjonsbaserte inntektene øker ikke i samme takt som kostnadene.
Klimaet skaper utfordringer
Klimaendringer påvirker reindriften både praktisk og sosialt. Fra 1970 til 2020 økte temperaturen raskere enn i noen annen 50-årsperiode de siste 2000 årene. I 2025 er det publisert en artikkel som viser at to tredjedeler av all villrein hadde forsvunnet de siste tretti årene, og i takt med den globale oppvarmingen er reduksjonene ventet å fortsette gjennom dette århundret.
De siste årene har mye av innsatsen vært rettet mot håndtering av krevende vintre med låste beiter i store deler av reindriftsområdene. Tilleggsfôring har derfor blitt et sentralt avbøtende tiltak.
Rovvilt tar sin del
Tap til rovvilt utgjør, sammen med arealinngrep, en av de mest inngripende utfordringene for reindriften. Regjeringen la fram en tiltakspakke for reindrift og energi 20. desember 2023, og ved framleggelsen ble det vist til at rovvilt i reinbeiteområdene forsterker utfordringene knyttet til arealinngrep.
NRL er kritisk til at tiltakspakken kobler rovviltforvaltningen sammen med energisatsing, og aksepterer ikke at reduksjon av rovvilttrykk brukes til å legitimere ytterligere arealinngrep. Reindriften har gjennom flere tiår påpekt, basert på reineiernes erfaringer, at rovvilt er en hovedårsak til tap av rein.
Venter på statens tilbud
Statens tilbud til reindriftsavtaleforhandlingene legges fram 26. januar. I henhold til Hovedavtalen skal forhandlingene være avsluttet innen 1. mars.
Her kan du lese pressemeldingen fra regjeringen samt hele kravet fra næringa. Del gjerne dine tanker om reinsdriftas krav i en e-post til fauna@fauna.no. Les alt om reindrift ved å skrive «reinsdrift» i søkefelt oppe til høyre ppå siden.
