Borgarting lagmannsretts dom i Fjordsøksmålet representerer mer enn bare en seier for Førdefjorden – den markerer et vendepunkt i kampen for strengere miljøvern av Norges fjorder og vannressurser.
LEDER
Dommen, som enstemmig erklærte både utslipstillatelsen fra 2016 og driftstillatelsen fra 2022 som ugyldige, sender et krystallklart signal om at økonomiske interesser ikke kan overkjøre grunnleggende miljøkrav. Men: Det kan hende at Høyesteretts ankesutvalg mener saken kan ha betydning ut over Fjordsøksmålet, og dersom de kommer fram til at andre prosjekter – som Repparfjordsaken – er det ikke usannsynlig at saken kan ende opp i Høyesterett.
Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen, sier i en kommentar til Fauna at han tenker at staten ikke bør anke, og mener at dommen er så klar at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil vinne også i Høyesterett. Er staten klar for et forsmedelig tap også i landets høyeste rettsinstans?
– Staten begikk samme feil i Repparfjord, så når Førdefjorden er ugyldig bør også Repparfjord trekkes, sier Gulowsen til Fauna.
Ankemuligheter og rettslig usikkerhet
Det er imidlertid viktig å understreke at dommen foreløpig ikke er rettskraftig. Staten har mulighet til å anke saken til Høyesterett, noe som kan føre til en langvarig juridisk prosess før endelig avgjørelse foreligger. Erfaringsmessig er det sannsynlig at en sak av denne samfunnsmessige betydningen kan bli brakt videre til landets høyeste rettsinstans, men det gjenstår å se inntil tidsfristen for ankemuligheten går ut. Det er mye som står på spill for staten, blant annet mulige søksmål fra gruveselskap som har fått ugyldige tillatelser. Hvem skal betale for tapene disse selskapene skulle få?
Høyesteretts ankeutvalgs praksis
Høyesteretts ankeutvalg har etablert en klar praksis for hvilke saker som får plass i domstolens behandling. Praksisen tilsier at saker som kan få betydning utover de konkrete parter – såkalte prinsippsaker – prioriteres høyt. Utvalget legger særlig vekt på om dommen kan skape presedens for lignende tilfeller, og om den berører grunnleggende rettslige prinsipper.
Fjordsaken oppfyller alle kriterier
Førdefjord-saken synes å oppfylle kriterier som Høyesteretts ankeutvalg vurderer. Den har åpenbar samfunnsmessig betydning som en av Norges mest omstridte miljøsaker. Dommen får rettslig interesse langt utover de konkrete parter, da den berører fortolkningen av EUs vanndirektiv og norsk vannforvaltning.
Men kanskje viktigst: saken har betydning som strekker seg langt utenfor Førdefjorden. Som miljøorganisasjonene selv påpeker, vil dommen kunne få presedens for forvaltningen av mer enn 160.000 vannressurser i EU- og EFTA-landene. Ikke minst kan den få avgjørende betydning for den planlagte gruvedriften i Repparfjorden i Finnmark.
Repparfjorden som nøkkelfaktor
Det er nettopp koblingen til Repparfjorden som kan gjøre denne saken særlig interessant for Høyesteretts ankeutvalg. Her planlegger Nussir ASA å dumpe store mengder gruveavfall. En endelig avgjørelse fra Høyesterett vil derfor ikke bare avgjøre Førdefjordens skjebne, men også gi retningslinjer for hvordan lignende saker skal behandles fremover. Dette gir saken en nasjonal og internasjonal dimensjon som gjør den mer relevant for landets øverste domstol.
Miljøhistorie i støpeskjeen
Uavhengig av utfallet i en eventuell ankebehandling, representerer lagmannsrettens dom et historisk øyeblikk. For første gang har en norsk domstol slått fast at økonomiske hensyn ikke automatisk kan rettferdiggjøre omfattende forurensning av marine miljøer, når dette strider mot EUs vanndirektiv.
Dommen, sammen med EFTA-domstolens rådgivende uttalelse fra mars, etablerer et nytt juridisk landskap for miljøvern i Norge. Den sender et tydelig signal til både myndigheter og næringsliv om at miljølovgivningen må tas på største alvor, og at det ikke lenger er tilstrekkelig å begrunne forurensning med generelle henvisningar til økonomisk nytte.
Staten står nå overfor et valg: å akseptere dommen og trekke tillatelsene, eller å satse på en langvarig rettstvist i Høyesterett. Uansett utfall vil denne saken trolig bli stående som et vendepunkt i norsk miljørett – enten som startskuddet for en strengere håndheving av miljøkrav, eller som en bekreftelse på at økonomiske interesser fortsatt kan trumfe miljøhensyn når sakene når landets øverste domstol.
Det aller beste hadde vært om Borgartings lagretts dom blir stående, ikke bare for å rydde opp i tidligere statlige synder. Det som taler mest for at saken ikke ankes, er EFTA-domstolens holdning om at aktiviteten i Førdefjorden faktisk er et brudd på det europeiske vanndirektivet. Det kan neppe være i nasjonens interesse å utfordre EFTA-domstolens dom, som sier at Norge bryter det europeiske vanndirektivet. Det bør vi rette oss etter.
