For ikke mange år siden ble ordet «rewilding» nærmest sett på som et fremmedelement i norsk naturforvaltning. Det hørtes lett romantisk ut – som noe for britiske landeiendommer fulle av hjort og ville blomster. I Norge, der naturen allerede var «vill», trengte vi visst ikke den slags. Likevel står vi nå midt i en virkelighet der rewilding ikke bare har fått fotfeste – det har blitt en del av selve kjernen i norsk naturvern.
Dette er en leder, Fauna.no står for innholdet
Prosjektet Ta naturen tilbake, støttet av Sparebankstiftelsen DNB og ledet av sterke fagmiljøer som NINA og Sabima, er mer enn et miljøprosjekt. Det er et tidsskille. For første gang kobles grasrot, fagkunnskap og nasjonale ambisjoner sammen i et felles løft for å gjenreise naturen vi har tapt. Myrer, elver, fjell og kystområder skal ikke bare ryddes eller pyntes opp – de skal få liv igjen. Og det skjer med en tro på at naturen selv, når den får sjansen, er den beste ingeniør, arkitekt og forvalter.
Det handler om å gjenopprette balanse. Når elver får renne fritt igjen, når myrer får tilbake vannet og skogkanter får vokse naturlig, styrker vi både artsmangfoldet og klimaets motstandskraft. Det er naturforvaltning der vi ikke lenger står øverst i systemet, men side om side med artene og prosessene som holder alt i gang.
At dette synet nå får nasjonal støtte, er et tegn på et mentalt skifte – et oppgjør med forestillingen om at naturen først og fremst må kontrolleres, reguleres og «brukes». I stedet ser vi nå fremveksten av et nytt språk i naturpolitikken. Et språk som rommer både omsorg, tålmodighet og respekt for egne økosystemer. Og et språk som peker på håp snarere enn tapsfortellinger.
Dugnadstanken i Ta naturen tilbake er sterk fordi den knytter mennesker sammen om en felles oppgave – på tvers av fag, generasjoner og geografi. Barn, elever, bønder, forskere og frivillige står skulder ved skulder i et nasjonalt fellesskap for naturen. Slik oppstår også et nytt begrep: rewilding på norsk. Ikke som importert idé, men som et folkebevegelse for gjenopprettet natur.
Der naturen har blitt pløyd, drenert og temmet, begynner den nå – langsomt, men sikkert – å finne veien tilbake. Og vi med den. For til slutt er det nettopp dette som er essensen av rewilding: at mennesket også må finne sin naturlige plass igjen.
