Det svenske Naturvårdsverkets underlag til klimamål inneholder store usikkerheter som kan undergrave Sveriges evne til å nå 2045-målet. Riksrevisionen krever umiddelbare forbedringer for å sikre pålitelig klimapolitikk.
Riksrevisionen i Sverige har gjennomført en omfattende granskning som avdekker betydelige brister i det svenske klimarapporteringssystemet. Granskningen, som ble igangsatt på eget initiativ, viser at grunnlaget for Sveriges klimapolitikk hviler på usikre data og metoder.
Den kritiske rapporten setter søkelys på Naturvårdsverkets scenarier for utslippsutviklingen knyttet til det langsiktige klimamålet for 2045. Disse scenariene brukes i mange sammenhenger, blant annet til måloppfølging mot klimamålene i Naturvårdsverkets underlag til regjeringens klimarapportering og klimahandlingsplan.
Erkjenner problemer, men forsvarer arbeidet
– Vi er positive til at denne granskningen har blitt gjennomført og at Riksrevisjonen har kommet med anbefalinger. Vi er trygge på de underlagene vi utarbeider til regjeringen, men scenarier er av natur usikre og derfor er det viktig at vi er tydelige med hvilke metoder vi bruker. Det finnes alltid rom for forbedring, sier Stefan Nyström, leder for Naturvårdsverkets klimaavdeling.
Naturvårdsverket tar til seg forbedringsområdene som presenteres, og erkjenner at myndighetens underlag kan utvikles. Dette kan for eksempel skje ved at Naturvårdsverket rapporterer flere mulige scenarier for utslippene fra ulike sektorer.
Kompleks prosess med mange aktører
Flere myndigheter er involvert i utarbeidelsen av scenariene. De som er utpekt i klimarapporteringsforordningen er Energimyndigheten, Trafikverket, Trafikanalys, Transportstyrelsen, Konjunkturinstitutet, Skogsstyrelsen, Sveriges lantbruksuniversitet og Jordbruksverket. Ved behov kan også ytterligere myndigheter bli involvert i arbeidet.
Arbeidet med å utarbeide underlag til klimarapportering pågår i prinsippet året rundt, men med varierende intensitet. Prosessen startet da et underlag til klimarapportering blelevert i mars, og arbeidsbelastningen øker etter oppdragsdialogen med Regjeringskansliet.
Kritisk for Sveriges klimamål
Scenariene utgjør en viktig del av det grunnlaget som trengs for å vurdere utviklingen av klimagassutslippene. Resultatene avhenger blant annet av antagelser som gjøres om utviklingen som følge av allerede vedtatte styringsmidler, sammen med antagelser om effekter av styringsmidler som har endret seg det siste året.
Scenariene brukes også for å oppfylle kravene om effektvurderinger av endringer i styringsmidler, som finnes i klimaloven og klimarapporteringsforordningen. Dette gjøres blant annet ved å utarbeide flere scenarioalternativer hvor enkelte antagelser varieres.
Internasjonale forpliktelser står på spill
Scenariorapporteringen til EU gjøres for at EU skal kunne analysere hvordan utslippene innenfor unionen som helhet kan komme til å utvikle seg og om EU når sitt løfte innenfor rammen av Paris-avtalen. Dette rapporteres i kommisjonens rapport Climate Action Progress Report.
Scenariene brukes også for å analysere om medlemsstatene ser ut til å nå opp til sine forpliktelser eller om det er behov for ytterligere tiltak. Manglende nøyaktighet i disse beregningene kan derfor få konsekvenser langt utover Sveriges grenser.
Økt åpenhet og klarhet
En konkret tiltak er å tydeligeregjøre informasjon om metoder og samordningsprosessen for arbeidet tilgjengelig for å øke åpenheten. Riksrevisjonen har identifisert at det mangler tydelig metodebeskrivelse og rapportering av vesentlige antagelser og usikkerheter.
Scenarier er alltid forbundet med store usikkerheter og skal analyseres med dette i tankene. For å kunne vise hvilke parametere som har større eller mindre betydning for resultatet og oppfølgingen mot klimamålene, utarbeider Naturvårdsverket sammen med samarbeidsmyndighetene følsomhetsalternativer.
