En ny rapport peker på 18 konkrete tiltak for å stanse nedbyggingen av verdifulle naturarealer. Økonomiske incentiver, bedre kunnskap og sterkere samarbeid mellom kommuner og stat kan redusere tapet innen 2030 – og bevare økosystemtjenester som flomvern og karbonlagring for kommende generasjoner.
En ekspertgruppe bestående av Menon Economics, NINA, NIBIO, SINTEF, NIVA, CICERO og Holth & Winge har levert rapporten til regjeringa. Den fokuserer på Norges bidrag til mål 1 i naturavtalen: redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 og minimere netto tap innen 2050. Rapporten tar utgangspunkt i Meld. St. 35 (2023-2024) og avgrenser seg til landarealer, eksklusive marine og ferskvannsområder.
Mangel på data hemmer måling
Per i dag mangler Norge oversikt over statusen til særlig viktige naturarealer og framskrivinger av utviklingen. Uten nye tiltak fortsetter utbygd areal å vokse jevnt, og arealinngrep forringer naturtilstanden. Nedbygging er ofte irreversibelt og rammer økosystemtjenester hardt – fra karbonlagring til flomdemping, matproduksjon og friluftsliv.
Den store usikkerheten om langsiktige kostnader ved naturtap krever en føre-var-strategi. Å utsette nedbygging gir fleksibilitet til å møte fremtidige behov, mens irreversible inngrep kan tvinge fram dyrere løsninger senere, viser rapporten til.
Fire kategorier med 18 tiltak
Rapporten skisserer 18 virkemidler i fire hovedkategorier. Økonomiske virkemidler endrer priser for kommuner, grunneiere og utbyggere. Eksempler inkluderer utvidet frivillig vern med kompensasjon, naturavgift per kvadratmeter nedbygd natur, styrket Natursats-ordning og belønning for bruk av grått areal.
Bedre kunnskap og organisering
Virkemidler for kunnskap og verktøy styrker beslutningstakere. Kommuner får oversikt over naturstatus, kompetanseheving via fylker, følgeforskning på konsekvensutredninger, kart over grå arealer og krav til rapportering av naturpåvirkning i bærekraftsrapporter.
Organisatoriske grep øker forvaltningens kapasitet. De inkluderer styrket regional planlegging, tverrsektorielt samarbeid, aktiv bruk av UFF-pyramiden, tydeligere rammer for kommuner, utvidet Byvekstavtale og grønn grense i regionale planer.
– Naturen vår er under press. Vi må stanse bit-for-bit-nedbygging, men vi treng meir kunnskap om korleis vi kan ta vare på særleg viktig natur. Denne rapporten presenterer fleire ting vi kan gjere for å snu utviklinga, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en uttalelse knyttet til lansering av rapporten.