Miljødirektoratet har startet avliving av jerv i noen områder for å redusere skadetrykket på beitedyr og behovet for hiuttak.
Miljødirektoratet viser i en pressemelding til at jerven er det rovdyret som dreper flest beitedyr i Norge. De siste årene har det blitt erstattet omtrent 7000 sau og 7000 tamrein som tapt til jerv. Jervebestanden har ligget over Stortingets bestandsmål på 39 årlige jervekull, viser de til.
Første jerv felt
Miljødirektoratet har besluttet felling av fire jerver i utvalgte områder i rovviltregion 6 Midt-Norge, og sist lørdag ble en hannjerv felt i Snåsa nord i Trøndelag.
Lisensfelling ikke tilstrekkelig
Lisensfelling av jerv utført av lokale jegere har ikke vært tilstrekkelig for å hindre høyt skadetrykk på beitedyr[^1^]. Miljødirektoratet vil derfor vurdere ekstraordinære fellinger av jerv i områder med høy risiko for skader på beitedyr.
– Erfaring viser at lisensfelling av jerv utført av lokale jegere i mange områder ikke er tilstrekkelig for å hindre høyt skadetrykk på beitedyr. Miljødirektoratet vil fra nå og fram mot beitesesongen vurdere ekstraordinære fellinger av jerv i områdene hvor det er høy risiko for skader på beitedyr, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Felling av jerv i området vil pågår fram til lille julaften, når helgefredningen for all jakt starter. Oppdragene gjennomføres av Statens naturoppsyn.
Vil øke sjansen
– For å øke sjansen for å lykkes starter vi allerede nå i skadeutsatte områder hvor vi vet at det ikke pågår lisensfelling eller at det er vanskelig å felle jerv. De fleste uttakene vil nok komme fra februar og utover, men dårlige snøforhold og rasfare kan også gjøre det vanskelig med hiuttak og felling på våren, sier miljødirektøren.
Ifølge pressemeldingen fra Miljødirektoratet er lisensfelling det viktigste virkemiddelet for å holde jervebestanden på Stortingets bestandsmål og skal hindre skade på beitedyr. Lokale jegere som er registrert som lisensjegere kan felle jerv innenfor kvote satt av de regionale rovviltnemndene fra 20. august til 15. februar.
Mer effektivt
I noen av regionene fungerer lisensfelling bra og har blitt mer effektiv de siste årene. Kunnskap blant jegere og organiseringen har økt. I 2020 ble det besluttet å innføre bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåking av fangstbås for jerv som virkemiddel under lisensfelling av jerv i hele landet.
Likevel viser erfaring fra de siste årene at lisensfelling ifølge Miljødirektoratet ikke lykkes godt nok i en del skadeutsatte områder, og jervebestanden har ligget noe over Stortingets bestandsmål på 39 årlige jervekull totalt.
De siste tallene fra Rovdata viser at det på landsbasis i fjor ble dokumentert eller antatt 64 ungekull av jerv. 9 av disse kullene ble avlivet i hiuttak, det vil si at det var igjen 55 kull da beitesesongen startet. Alle rovviltregioner med mål om jervebestand ligger nå over det regionale bestandsmålet, melder direktoratet.
Ekstraordinære uttak
Ekstraordinære uttak er avliving av enkeltindivider eller såkalte hiuttak, det vil si felling av mordyr med valper i hiet. Slike uttak besluttes av Miljødirektoratet og utføres av vårt feltapparat i Statens naturoppsyn, heter det videre. Ekstraordinære uttak kan ikke brukes for å regulere bestanden, men må grunngis i et konkret behov for å avverge skadesituasjoner som kan oppst, viser de til.
Forrite sesong ble det felt 38 jerv ved ekstraordinært uttak besluttet av Miljødirektoratet, innenfor perioden 16. nov 2022 til 12. mai 2023.
– Det er et mål at antall hiuttak skal være så lavt som mulig. Dette er en avlivingsform som er kontroversiell, men som dessverre har vist seg nødvendig for å senke skadetrykket på beitedyr. Mer effektiv lisensfelling og uttak av enkeltdyr vil senke behovet for hiuttak, sier Hambro.